Regional kvalitet

Av
DEL

Jeg var nylig på Agenda Nord-Norge sin samling i Narvik der Konjunkturbarometer for Nord-Norge ble lagt fram. Konjunkturbarometeret er utarbeidet av Nordlandsforskning og Kunnskapsparken Bodø på oppdrag fra Sparebanken Nord-Norge.

To nordnorske kunnskapsmiljøer, som konserndirektør Petter B. Høiseth har laget et poeng av: «I år er konjunkturbarometeret produsert av nordnorske kunnskapsmiljøer. Dette er et bevisst valg. Kunnskapen om landsdelen utvikles best i Nord-Norge».

Etableringen av forskningsmiljøer i Norge er tuftet på tanken om at kunnskapsdannelse er grunnlag for verdiskaping og utvikling av landsdelene. Derfor ble det opprettet mange samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer spredt utenfor de store byene på 1970–1980 tallet.

Nordlandsforskning var ett av disse og ble etablert i oktober 1979 – for 40 år siden. Daværende kommunal- og arbeidsdepartement ga finansiell støtte til fylkeskommunen for å realisere dette.

Vi er i en periode der store sentraliseringsreformer har tredd i kraft. Politi, kommuner, fylkeskommuner, universitets- og høyskolemiljøer og andre organisasjoner slår seg sammen og blir store: Drivkraften er at «stor» og «sentralisering» skal gi god kvalitet.

Men gir det nødvendigvis god kvalitet? Får vi bedre tjenester i alle deler av landet? Gir det arbeidsplasser og utdanningstilbud i distriktene? Bruker vi pengene på en best mulig måte?

Av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter er de opprinnelig 12 redusert til 6 på få år, og flere er på vei til å forsvinne. Nordlandsforskning er fortsatt nordnorsk eid og har ledelsen og forskere plassert i nord. Men også vi er i en fase der vi vurderer om det er mulig å klare oss som selvstendig forskningsinstitutt i fremtiden.

"Fagmiljøer smed internasjonalt finansierte prosjekter og artikler i vitenskapelige tidsskrifter favoriseres. For oss er det like viktig å være en god forskningspartner i egen region.

Men hvorfor er det vanskelig å være et forskningsinstitutt i regionen? Landsdelen oser av muligheter. Vi har et naturbasert næringsliv som går godt. Nye store byutviklingsprosjekter står i kø. Fylkeskommunene skal ha enda tydeligere rolle som samfunnsutvikler. Samtidig er det store utfordringer med alderssammensetning og fraflytting.

Alt skulle alt ligge til rette for mange spennende prosjekter som vil bidra til vekst og innovasjon i næringslivet, og til å framskaffe mer kunnskap om hvordan vi kan løse utfordringer og bygge gode samfunn for fremtidige nordlendinger.

Forskningspolitikken favoriserer fagmiljøer som har internasjonalt finansierte prosjekter og sørger for en solid andel artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Instituttene skal være av en viss størrelse og sørge for at det utdannes personer med doktorgrad. Alle disse kriteriene jobber vi med hele tiden, og vi lykkes ganske godt.

For oss er det like viktig å være en god forskningspartner i egen region. Vi skal være et forskningsmiljø som er til stede og tilgjengelig i regionen. Vi skal ha kunnskap om regionen og sørge for å ha kompetanse på de områdene næringsliv og offentlig sektor trenger.

Vi skal være fleksible og ha rask responstid. Vi skal være en diskusjonspartner som kan løfte nordnorske behov og perspektiver nasjonalt og internasjonalt.

Vi er opptatt av å ha gode relasjoner og tillit i regionen, og det skal være lav terskel for kontakt. Vi skal bidra med gode samarbeidspartnere og nettverk som supplerer vår kompetanse.

Resultater fra forskningen skal kommer til nytte og bidra til verdiskaping og innovasjon, og også påvirke politikkutforming og beslutninger. Representerer ikke dette også god kvalitet? Jeg er overbevist om at dette er viktig og har betydning for samfunnet vi lever i – men det måles vi ikke på.

Hvis vi vil ha levende lokalsamfunn i hele landet må det være et mangfold av virksomheter og muligheter. Ungdommen kommer hvis de har spennende jobber og får utviklingsmuligheter i landsdelen. En god blanding av et fremoverlent næringsliv, offentlige arbeidsplasser samt utdannings- og forskningsmiljøer er det som best vil sikre videre regional utvikling.

Kronikkforfatteren er en av innlederne på torsdagens Lytring i Stormen bibliotek med tema «Regional relevans – hvem bryr seg»?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags