Fylkestinget kan ikke rasere videregående opplæring i Nord-Salten!

Av
DEL

Leserbrev
Nordland fylkeskommune har foreslått å legge ned en del tilbud ved de videregående skolene i Nordland. Flere av disse rammer Knut Hamsun Videregående skole/Joarkkaskåvllå. Det foreslås å legge ned både bygg- og anleggsteknikk, den studieforberedende idrettsfaglinja med friluftsliv på Hamarøy, samt studiespesialisering i Steigen.
Disse nedleggelsene begrunnes med økonomi og manglende rekruttering.

Bygg- og anleggsteknikk foreslås nedlagt på grunn av for dårlig rekruttering. De siste årene har søkertallene til denne linjen vært stabile. Ifølge byggenæringens landsforening sliter seks av ti bedrifter med å finne kvalifisert arbeidskraft (jfr NHOs kompetansebarometer). Dette gjelder selvfølgelig også lokalt, og mye av den manglende arbeidskraften må dekkes opp av utenlandske arbeidstakere.

Tilbudet i Idrettsfag med friluftsliv er et forsøk som ble igangsatt i 2012, og vurderes nå av Lied-utvalget. For bare to år siden sa daværende fylkesråd for utdanning at «Vi skal levere fra oss en god rapport som kan overbevise direktoratet om at tilbudet må videreføres» (an.no 18.11.17). At Nordland fylkeskommune nå ønsker å legge ned prosjektet før det er ferdig evaluert er mildt sagt oppsiktsvekkende.

I Steigen er det bygd opp en yrkesfaglig modell kalt «Steigenmodellen» der elevene blir læringer i bedriftene fra dag én av utdanningen. De fleste steder, også i Nordland, er det mangel på lærlingeplasser. I Nord-Salten har det over flere år vært over 40 læringer i regionen, og mange av disse er knyttet til Steigenmodellen. I inneværende skoleår er det hele 48 lærlingeplasser i Nord-Salten. Elevene ved Steigenmodellen er utplassert som lærlinger i bedriftene tre dager i uka, og er på skolen for å ta fellesfagene de to siste dagene. I Steigen finnes bare Stud.spes vg1 og Steigenmodellen. Dersom tilbudet om studiespesialisering forsvinner fra Steigen, vil også tilbudet om Steigenmodellen rakne.

I en udatert artikkel fra Nordland Fylkeskommune står det «Modellen gir bedriftene engasjerte lærlinger og skolen oppnår mindre frafall fra undervisningen. Dette er en vinn-vinnsituasjon både for næringslivet og for den enkelte elev og for videregående skolen, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap).» (http://scene8.no//aktuelt/mye-a-lare-av-steigen.822671.aspx) I sin politiske plattform for 2015 – 2019 viser fylkesrådsleder Norvoll til at de har en visjon om at alle elever i fylket skal fullføre videregående opplæring, at å øke andelen som gjennomfører og består sin videregående opplæring er det viktigste målet for perioden. Hvorfor foreslår man da å legge ned et tilbud som har svært gode tall for gjennomføring, både for Steigenmodellen og for Steigenavdelingen som sådan? For å bruke et godt nordnorsk utrykk – det henger ikke på greip!

Det arbeides nå med innføringen av nye læreplaner for både grunnskole og videregående opplæring. I den nye læreplanen legges det opp til at det i alle relevante fag skal være tre tverrfaglige temaer; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling samt folkehelse og livsmestring. Slik både friluftsfag og Steigenmodellen er bygd opp, er begge tuftet på nettopp disse elementene.

I sin tiltredelserklæring i 2019 sier fylkesrådsleder Norvoll at de vil ta hele Nordland i bruk, og at Nordland skal være ungdommenes fylke. «Vårt mål er at flest mulig skal få tilbud om videregående opplæring av god faglig kvalitet nær der de bor.» Hvordan kan man da legge ned videregående tilbud som sikrer at vår regions ungdommer får nettopp det. Knut Hamsun vgs har høy faglig kvalitet og stor grad av gjennomføring for elevene. Å legge ned store deler av det videregående tilbudet ved Knut Hamsun vgs vil på sikt føre til nedbygging av hele Nord-Salten. Uten en videregående skole vil næringslivet i regionen risikere å tappes for arbeidskraft. Uten å styrke distriktene, vil man heller ikke kunne styrke byene.

Fra 1. januar 2020 legges både Tysfjord og Hamarøy kommune ned, og (nye) Hamarøy oppstår. Hamarøy blir Norges eneste lulesamiske språkforvaltningskommune. I sin tiltredelseserklæring sier fylkesrådet også at de vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Hvordan det tenkes å sikre disse gode rammevilkårene ved å fjerne store deler av den lokale videregående skolen, kan man spørre seg. Skolen vil være avgjørende for å utvikle et velfungerende språkmiljø. Språket utvikler seg ved å brukes, og for å brukes må man være i et miljø der det er naturlig å benytte seg av språket. Hvordan kan man utvikle det lulesamiske språket hvis språkmiljøet forsvinner?

Utdanningsforbundet i Hamarøy er derfor helt klar på at tilbudene ved Knut Hamsun vgs må bestå som i dag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags