Klimakur 2030 – en felles kur for framtida

Av
DEL

Kronikk

Norge skal kutte stort i våre klimagassutslipp før 2030, derfor er rapporten Klimakur 2030 veldig viktig. Den tar for seg «ikke-kvotepliktig sektor», den delen av utslippene som kommer fra transport, landbruk, bygg m.fl. og gir en oversikt over hva som kan gjøres.

Det er politikere som må velge hvilke av disse tiltakene som faktisk blir gjennomført, derfor er jeg glad for at fylkesrådet gjennom innstillingen enstemmig slår fast at kampen mot klimaendringene er vår tids viktigste oppgave.

Nordland fylkeskommune skal inspirere, bistå med kompetanse, og bidra til utvikling av løsninger til klimakutt. Både innkjøpsmakt, arealregnskap og klimabudsjett kan bidra til dette, og til å finne de grønne, politiske løsningene. Som regional myndighet kan fylkeskommunen også stille strenge miljøkrav, og sørge for at utviklingen av klimatiltak skjer både i by og bygd.

Nordland mener det grønne skiftet må stå sentralt når næringslivet skal gjenoppbygges etter koronakrisen. I en uttalelse fra fylkestinget heter det derfor: «Klimakrisen forsvinner ikke, og en aktiv næringspolitikk må legge til rette for at det skapes nye jobber og kuttes utslipp.»

Å redusere ressursbruk og klimagassutslipp er ikke enkelt, samtidig som vi skaper velferd og vekst, men en av løsningene er å skape en mer sirkulær økonomi, der den enes avfall blir den andres ressurs. På sikt skal det ikke lenger gå noe til spille, men veien dit er lang. Vi som forbrukere har allerede deltatt i denne omstillingsjobben i mange år ved f.eks. å pante flasker og å sortere søppel, men resten av samfunnet må gå i samme retning. Heldigvis er vi allerede i gang:

I Nordland har industrien allerede lagt seg i front i det grønne skiftet, med ambisjoner om å bli karbonnøytrale. Vi kan nevne den kraftforedlende industrien i Mosjøen og Mo i Rana, som er verdensledende på miljø- og klimavennlig produksjon.

Men også utenfor den tradisjonelle industrien gror det godt: På Sømna er det etablert biogassanlegg, hvor gjødsel fra dyr brukes til gassproduksjon. Et annet satsingsområde er marin opprydding, som gir muligheter for å skape nye løsninger, produkter og arbeidsplasser, og vi må også nevne settefiskanlegget Cermaq Forsan i Steigen, som er det første anlegget som bruker avløpsslam fra oppdrett til å lage brennbar biogass. I nasjonal sammenheng ligger de fremst.

Et siste eksempel er Ecoprot hvor det skal forskes på fiskeslam brukt som mat til larver, som igjen skal brukes som fôr til fisk. Hvis dette lar seg gjennomføre, vil det føre til en mer bærekraftig produksjon i oppdrettsnæringen.

Det er snakk om svært forskjellige bedrifter, men fylkesrådet ønsker å «heie frem» alle gründere og entreprenører som kan skape ringvirkninger nasjonalt og internasjonalt!

Offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel i omstillingen til lavutslippssamfunnet, og fylkesrådet har høye ambisjoner for grønn transport i Nordland. Fylkesvegfergene våre skal bli null- eller lavutslipp, og Nordland fylkeskommune legger om til elektriske busser i Bodø.

Begge disse omleggingene skjer gjennom de offentlige anskaffelsene, og vil gi store reduksjoner i klimagassutslippene i fylket vårt. Dessverre er tilskudd og støtteordninger for små til at omleggingen kan skje så raskt som vi ønsker, noe fylkesrådet har gitt klar beskjed om.

Fylkesrådet etablerer også i disse dager et regionalt offentlig-privat klimanettverk for å bedre det grønne samarbeidet, og vi vil støtte virksomheter som arbeider med klimagassreduksjon. Miljøledelse og miljøkrav i offentlige anskaffelser er også et viktige tema i dette samarbeidet.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn gir både utfordringer og muligheter. Kanskje kan tidene vi er inne i nå, bidra til en enda raskere omstilling dersom vi jobber sammen? Omstillingen mot et lavutslippssamfunn kan ikke skje bare gjennom innsatsen til fylker, kommuner og næringsliv – vi trenger også engasjement fra frivillige organisasjoner, lokalbefolkning og ungdom!

Sammen kan vi skape en utvikling som gir et bærekraftig Nordland, Norge og en god planet for framtidige generasjoner. Vi har langt igjen, men vi jobber hardt, og det går i riktig retning!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags