Klimafundamentalisme og flatjordbevegelse

Av
DEL

LeserbrevDebatten om klima og klimatiltak berører oss alle. Et tema som bokstavelig talt virker inn på både fysisk og mental helse, på familieøkonomi, velferdsnivå og framtidstro. Like fullt har debatten vært monopolisert, i den mening at klimafundamentalister har definert både sannsynligheten for klodens undergang og behovet for desperate tiltak på ulike innsatsområder. Ikke minst norsk innsats og norske tiltak! Da handler det bl.a om avvikling av norsk oljevirksomhet, da handler det om rasering av miljø og fauna når alternativene skal etableres.

Lokale fundamentalister støtter seg til FNs klimapanel, åpenbart uten egne faglige forutsetninger. Først og fremst handler det om å støtte seg til «kjøttvekta»- et formidabelt antall forskere som er tilknyttet klimapanelet og avlønnet gjennom utallige forskningsoppdrag. Oppdragsforskning! Da snakker vi om et ståsted som holdes brennaktuelt gjennom en intens mediedekning, og en medial ensretting som mangler sidestykke i etterkrigshistorien.

Det har ikke manglet på faglige, vitenskapelige motforestillinger til fundamentalistiske utspill. Det som har manglet og fortsatt mangler, er medias evne og vilje til å sette søkelys på alternativ tenkning, på alternativ forskning og denne fundamentalismens konsekvenser for Norge som velferdsstat. I den grad kunnskapsbasert meningsmotstand har vært synliggjort, har det ført til en type faglig overbærenhet og latterliggjøring- igjen basert på «kjøttvekta»!

I dag ser vi klare tendenser til folkelig motstand mot konsekvensene av hodeløse beslutninger! Når om lag 200.000 nordmenn går sammen i «Folkeopprøret mot klimahysteri», handler det slett ikke om motstand mot rein luft eller reint vann. Heller ikke om retten til å forsøple naturen i videste mening. Det handler både om grunnleggende innsikt og realistisk problemerkjennelse. I neste omgang handler dette om velferdsstat og livskvalitet, hva som er aktuelle og hensiktsmessige miljø- og klimatiltak, og hvor disse tiltakene kan antas å gi mer enn symbolske effekter.

Det er nemlig udiskutabelt at Norge står for en drøy promille av verdens forurensning og CO2-utslipp. Til overmål opptas mer enn halvparten av norske CO2-utslipp av egen skog! Om en legger ned all menneskelig aktivitet i Norge, vil miljøbesparelsen knapt være mer enn Kinas årlige økning i CO2 utslipp. Den dramatiske fellesinnsatsen for en «bærekraftig klode» som klimafundamentalismen har heiet fram, er ikke mer felles enn at stater som nettopp Kina, i følge med USA, Russland, Pakistan og India m.fl avstår fra å delta. Samtidig som at Norge gjennom omfattende tiltak setter sin egen velferd på spill, for å redusere en årlig nasjonal CO2-belastning som altså er mindre enn den årlige økningen vi kan forvente fra Kina.

Det en stor del av befolkningen ikke forstår av begreper som karbonfangst og -lagring, «grønne sertifikater» og skadelige CO2-utslipp, kan de altså kompensere for gjennom bruk av egen forstand og tilgjengelig faktakunnskap. Den fundamentalistiske ryggmargsrefleksen i forhold til alternativ vitenskap og til folkelig motstand mot nedbygging av velferdsstaten, er stigmatisering og latterliggjøring. For å hindre en folkelig debatt i å trenge inn i et informasjonsmonopol, har fundamentalistene genialt nok samlet oss under en fellesbetegnelse- nemlig Flatjordbevegelsen. Altså, en bevegelse som tror at jorda er flat, og som naturligvis ikke er i stand til å fatte verken miljøproblemer eller miljøløsninger. Som ikke er meningsberettiget.

Selvfølgelig er det feil! Vi (Flatjordbevegelsen) erkjenner at miljøet sliter på mange områder. Helseskadelig luftforurensning, omfanget av plast i havet, en oppdrettsnæring «for framtiden» som forpester livsvilkår i hav og fjorder. Salting av vinterveier med uoverskuelige konsekvenser for miljø og fauna. Vindmølleparker som raserer natur og forutsetninger for både fugleliv og menneskelig livskvalitet. Giftige utslipp fra industri og ekstremt forurensende (og økende!) kullkraftproduksjon. I motsetning til norske klimafundamentalister evner vi imidlertid å se at norsk oljevirksomhet er en avgjørende del av helhetlige miljø- og klimaløsninger. Og ja- det handler om arbeidsplasser og befolkningsstruktur, men norsk oljeutvinning må først og fremst diskuteres i lys av det globale energibehovet. Og hva som er faktiske alternativer- det være seg om 10 eller 50 år.

Vi tror på fortsatt sysselsetting og livskvalitet innenfor rammen av en norsk velferdsstat, slik vi kjenner den. Vi tror at våre enorme økonomiske ressurser i videste forstand kan bidra til bedring av klima og miljø- men bare om de settes inn på områder hvor de faktisk har en betydning! Nettopp det vil være å tenke globalt, og samtidig handle lokalt! Vi trenger ikke engang å uttrykke mistillit til FNs klimapanel, men vi trenger absolutt å være grunnleggende skeptiske til et fundamentalistisk meningsmonopol!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags