Gå til sidens hovedinnhold

Om forskning generelt og klimaforskning spesielt

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innen forskning skal man ikke bøye seg for autoriteter. Ingen store fremskritt innen naturvitenskap har blitt utført av personer som følger konsensus. Fremskrittene kommer når folk beveger seg mot strømmen. Dersom en vitenskapelig hypotese/teori ikke stemmer overens med validerte bevis, er det teorien som må forlates eller rekonstrueres. Det er skepsis som er grunnlaget for fremskritt innen vitenskapen, ikke konsensus-konformismen.

Teorien om en menneskefrembragt, farlig oppvarming grunnet CO2, er ikke vitenskap, fordi denne "forskningen" er basert på en forhåndsdefinert konklusjon, mange forekomster av motbevis ignoreres og analyseprosedyrene blir behandlet som bevis. Klimaforskningen opprettholdes for det meste av offentlige midler. Midler til å undersøke alternative teorier som ikke samsvarer med regjeringens ideologi, er ikke tilgjengelige.

I større eller mindre grad baserer denne ideologien seg på følgene:

I) Menneskene har skylden for økte utslipp av CO2.

II) Økningen av CO2, som er en drivhusgass, vil føre til økt global oppvarming.

III) Dette fører til at vi vil oppleve såkalte "tipping points", havnivået vil øke dramatisk, vi vil få havforsuring og masseutryddelser av dyr og planter.

IV) Klimaendringene kommer til å være irreversible, så de menneskelige utslippene må stanses så snart som mulig og

V) For å få dette til må man erstatte nåværende energikilder fra kull, olje og gass til vind, sol, tidevann og biomasse.

Punkt I) er korrekt. Dette skyldes i hovedsak fordi utviklingslandene ønsker å oppnå samme levestandard som oss i vesten.

Punkt II) har vist seg å være umulig å måle. Den klimagassen som det finnes mest av, og som har kraftigst virkning, er vanndamp. Denne er ikke mulig å stoppe, for den kommer blant annet fra slike "små pytter" som Atlanterhavet og Stillehavet.

Sannsynligheten for at punkt III) skal slå til, er absolutt ikke til stede. Atmosfærekonsentrasjonen av CO2 har i tidliger tider vært tusen ganger høyere enn i dag uten at det har resultert i noe "tipping point". Påstanden om havforsuring er og blir en påstand. At noe slikt vil skje er veldig usannsynlig, fordi havet inneholder en mengde salter, som utgjør en kjemis "buffer" mot slik "forsuring".

Punkt IV) faller fordi punkt III) ikke slår til.

Punkt V) viser seg nå å forårsake katastrofale tap av landområder, sterilisering av landområder, ødeleggelse av økosystem, utryddelse av dyreliv, og enorme kostnader.

Her høver det å avslutte med et sitat:

Politics is the art of looking for trouble, finding it everywhere, diagnosing it incorrectly and applying the wrong remedies.

-- Groucho Marx

Kommentarer til denne saken