Bare en liten kommentar til et inserat, "Hvilken planet?" i avisen i dag, den 25. oktober, hvor Bjørnar Johansen harselerer med bl. a. Steinar Jakobsen og hans artikler i avisen om temaet klimaendringer eller ikke.  Etter hva man kan tyde av herr Johansens tekst (og for såvidt flere med ham) er det fristende å omskrive en kjent læresetning til:   "Du skal ikke ha andre meninger enn meg."

Det er vel et ubestridt faktum at klimaet endrer seg over år.  Fra varmt til kaldt og tilbake igjen.  Spørsmålet er vel kanskje da :"Hvor mye og hvor ofte?"

Følgende kunne man lese i Aftenposten for omlag 75 år siden: Middeltemperaturen om vinteren fra november til mars er siden omslaget i 1912 og 1918 steget med hele 7 grader og sommertemperaturen har steget med 1 grad.

Adolf Hoel (Aftenposten 25. august 1938 side 3)Spitsbergens kystlinjer forandrer sig merkbart.  Ikke bare har isbreene hatt en veldig tilbakegang de siste årene, men selve kystlinjen har forandret sig flere steder, så det er nesten ikke til å kjenne seg igjen der oppe.  Det store omslaget fant sted i 1918 og siden da har det stadig blitt mildere.

Middeltemperaturen om vinteren fra november til mars er siden omslaget i 1912 og 1918 steget med hele 7 grader og sommertemperaturen har steget med 1 grad.

Adolf Hoel, Aftenposten 18. oktober 1937:  Hva isforholdene angår har det visstnok ikke i manns minne vært som iår.  Selv nu i oktober var det isfritt i alle fjorder. Samtlige isbreer på Spitsbergen er i år gått voldsomt tilbake...

Aftenposten 17. august 1937 side 3:  Professor Kurt Wegener på gjennomreise fra et "isfritt" Svalbard...  ...Jeg la selv merke til adskillige forandringer på Svalbard. Fjorder og sund som det var umulig å komme inn i på grunn drivisen, er nu helt isfrie - Hornsund, Bellsund, Isfjord for eksempel. Et par av mine reisekamerater drog på en lengere rundtur hvor de konstaterte isfritt vann de fleste steder.

14-juli-breen i Cross Bay har trukket seg adskillig tilbake - et lignende fenomen som jeg hører man har konstatert flere andre steder i nordområdene.  Med meteorologien som bakgrunn kommer vi inn på den varmeperioden som i de senere år hjemsøker Nord-Europa og som ikke minst viser sig i en stadig sterkere bresmelting...