CO2 vår livsnødvendige gass

Av
DEL

LeserbrevSom del av min barnelærdom, lærte vi i naturfagtimen at CO2 var avgjørende for all plantevekst gjennom det vi den gang kalte kullsyreassimilasjonen, nå fotosyntesen. Altså en idéell symbiose av det mennesker og dyr puster ut, og det plantene «puster» inn. Der avfall fra faunaen blir gjenbrukt av floraen til nyttig utvikling og vekst. I dag lærer man at CO2 er en forurensende gass som forderver atmosfæren og skader klimaet, og som må bekjempes med alle tilgjengelige midler, eller fjernes gjennom såkalt karbonfangst og lagring. Dette er vedtatt av FN og de fleste medlemslandene, og står derfor over enhver diskusjon. M.a.o. kan man ikke lengre mene at CO2 er til gavn for menneskene og alt annet liv på jorden. Noen har også fått det for seg at CO2 er en giftig gass, og forveksler den med CO, karbonmonoksid (kullos), som, i motsetning til CO2, er meget giftig. Hadde CO2 vært giftig, ville vi alle vært døde. Faktum er at CO2 ikke bare er til gavn, men helt avgjørende for alt liv på jorden.

CO2 er, som kjent, en drivhusgass. Ikke fordi den påstås å befordre oppvarming av atmosfæren, men fordi den brukes i den drivhusbaserte planteproduksjonen, der den tilføres i konsentrasjoner 3 ganger høyere enn atmosfærens, for å øke fotosyntesen og derved fremme produksjonen og øke avlingene. CO2 er også en ikke ubetydelig internasjonal handelsvare, der tidligere Norsk Hydro, nå Yara, er én av de største aktørene, med stor produksjon i tilknytning til sine naturgassbaserte ammoniakkfabrikker i Holland. Hvem er så kundene for CO2? Det er bl.a. alle drikkevareprodusenter, inklusive champagneprodusentene (Godt Nyttår!), alle som produserer produkter på spraybokser som kosmetika, insektmidler, sprayfløte, luftrensemidler(!), og drivhus, som nevnt, og kjøleskap-produsenter over hele kloden, etc.

FN har fastslått statistisk at en økning av CO2-innholdet i atmosfæren fra 0,03 til 0,04 % vil få, og har allerede fått katastrofale følger for jorden og menneskeheten. Når jeg sier statistisk, er det p.g.a. den statistiske samvariasjonen mellom økning av CO2-innholdet i atmosfæren og den målte temperaturutviklingen fra 1970-tallet og frem til slutten av det forrige årtusen. Et tilsvarende samsvar ville man ha fått ved å måle jordens velstandsutvikling mot økt CO2-innhold. Og det ville ha vært mer relevant, tatt i betraktning den formidable økning vi har sett av matvareproduksjonen, bl.a. hjulpet av et høyere CO2-innhold i atmosfære. Før den tid ble det seriøst spekulert i en kommende istid, og knapphet på alle tilgjengelige ressurser i verden, bl.a. ressurser til matproduksjon, kfr, «The Club og Rome.».

Denne samvariasjonen mellom CO2-innhold og temperatur er ikke like klar etter årtusenskiftet, særlig ikke hva angår menneskeskapte C02-utslipp, som har fortsatt å øke, først og fremst i de nye industriland i Asia, uten at temperaturen har steget. Det menneskelige bidraget til økningen av CO2-innholdet er marginalt. Hovedtyngden av denne økningen stammer fra den største CO2-akkumulatoren, verdenshavene, som avgir mer CO2 når temperaturen øker, og binder mer når den synker. Alt i henhold til velkjente fysiske lover. Det er altså mer nærliggende å forklare økt CO2-innhold med høyere temperatur, enn omvendt. Det er nok helt andre, universelle krefter som påvirker klimavariasjonene enn menneskeskapte utslipp av CO2. Den danske astrofysiker Henrik Svensmark ved Københavns tekniske universitet mener, etter årelang forskning og laboratorieeksperimenter, å kunne påvise at klimaet bl.a. påvirkes av en kombinasjon av solens skiftende intensitet, kosmisk stråling og skydannelse.

Den som vandrer i naturen, opplever en kraftig økning av alt som vokser og gror. «Det gror igjen over alt». Kombinasjonen av økt CO2-innhold og økt temperatur bidrar til det, og man kan på mange måter si at «det grønne skiftet» allerede er kommet.

Som noen kanskje har registrert, ble det i slutten av oktober avholdt en internasjonal konferanse i Oslo om klimautviklingen og de bakenforliggende årsaker i regi av klimaforeningene i Sverige, Danmark og Norge. Der ble det fremlagt en rekke observasjoner som viser at det er naturen selv og ikke vi mennesker som styrer klimavariasjonene på vår klode. Denne konferansen hadde samlet 170 deltagere fra 12 land og en rekke foredragsholdere med solid vitenskapelig bakgrunn fra Australia i syd til Canada i nord. Noe spesielt var det at da den ble nevnt på NRK, var det først og fremst Cicero som ble bedt om å kommentere, og i mindre grad arrangøren, som vanligvis kommenterer egne arrangementer. Også spesielt var det at foredragsholderne fra Canada og Australia, nemlig professorene, isbjørnforsker Susan Crockford og Great Barrier Reef-forsker Peter Ridd var blitt oppsagt fra sine stillinger p.g.a. avvikende syn på isbjørntilstanden i Arktis og situasjonen til The Great Barrier Rief utenfor Australia. Å ha avvikende synspunkter fra de offisielt vedtatte på dette området er åpenbart en risikosport i vår opplyste, frie verden, der meningsmangfold påstås å være en av våre fremste dyder.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags