Bodø – en solidarisk klimakommune?

Foto:

Av
DEL

Leserbrev– Vi må handle nu, ellers sitter vi igjen med den fremtiden ingen ville ha!

Det var den tydelige beskjeden fra Emma Morvik Nordal (12) da Miljøagentene i Bodø holdt sin appell i Folkets Hus 1. mai. Budskapet er det samme som klimastreikende ungdom verden over har gjentatt siden Greta Thunberg startet sin skolestreik for klimaet i fjor høst.

Når Bodø bystyre vedtar sin klima- og energiplan på torsdag, får vi en pekepinn på om våre lokale folkevalgte er villige til å handle i tråd med ungdommenes krav.

Ifølge FN må utslippene halveres innen 2030 hvis den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader. Som syvende største eksportør av klimaendringer og et av verdens rikeste land, er det opplagt at Norge må kutte mer enn dette. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne på Stortinget at Norge skal heve sitt klimamål til 65 % kutt innen 2030.

I tillegg er det byene som har de beste forutsetningene for å gå foran med store kutt. Derfor har byer som Tromsø, Stavanger og Bergen har allerede vedtatt å kutte 80-100 % av sine utslipp innen 2030.

Miljøpartiet De Grønne mener at det foreslåtte målet om 60 % kutt er for lite ambisiøst. En så lav målsetting undergraver Bodøs omdømme som en klimavennlig framtidsby, og betyr i praksis at vi overlater til andre å gjennomføre kuttene som trengs.

Den nye planen inneholder mange konkrete tiltak for å få ned utslippene. Likevel kan vi gjøre mer. Som innkjøper kan kommunen stille strengere krav innen bygg og anlegg. Vi kan legge bort problematiske vekstmål for cruise- og flytrafikk, slik at den teknologiske utviklingen faktisk bidrar til utslippskutt i stedet for å legitimere fortsatt vekst. Og vi kan holde oss til vedtatte målsettinger innen transport- og arealplanlegging, så vi kan nå nullvekstmålet uten at de restriktive tiltakene mot personbiltrafikken får urimelige utslag for dem som er avhengige av bil for å få hverdagen til å gå opp.

Bystyret har allerede vedtatt at 1,5-gradersmålet skal ligge til grunn for kommunens virksomhet. Det forutsetter grunnleggende holdningsendringer – ikke bare blant privatpersoner og forbrukere, men også hos oss politikere. Første steg er å anerkjenne at verden i 2019 befinner seg i en unntakstilstand, og legge til grunn at langsiktig bærekraft må veie tyngre enn kortsiktig profitt. Da følger vi oppfordringen fra de unge på solidaritetsdagen 1. mai, og tar vår del nødvendige ansvaret for kloden, framtida og ungene våre.


Håkon Møller

Gruppeleder, Miljøpartiet De Grønne i Bodø

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags