Språket er i endring, ikke kjønnet ditt Grenersen

Av
DEL

LeserbrevDen 5. juli skriver Anne Grenersen en tekst om at noen forsøker å gjøre alle kjønnsløse. Det framstår noe uklart hvem disse ivrige kjønnsdissidentene er, men vi antar hun mener de av oss som ikke føler oss tilfreds med det kjønnet vi ble tildelt ved fødsel, samt de som opplever seg som et annet kjønn enn mann og kvinne (ikke-binære).

Les Anne Grenersens kommentar her

Grenersen sin oppfatning om at vi beveges mot et kjønnsløst samfunn er en klassisk feiltolkning av hva som skjer når man åpner strukturene vi har blitt fortalt skal gjelde. At vi endrer vår forståelse av kjønn, og forstår at man er mer enn sperm- og eggprodusenter, betyr ikke at noe endres for dem som trives med sitt kjønn. Til tross for at det er først nå Grenersen begynner å merke en endring i språk og rettighetsarbeid, så har transpersoner og andre som bryter med normene for kjønn alltid eksistert. Endringene kommer som et resultat av økt synlighet og bedre forskning på feltet, takket være sterke foregangspersoner og tydelige stemmer i debatten rundt trans og kjønn, ikke gjennom dør til dør tvangsfjerning av ditt kjønn.

Argumentet rundt å ville endre hele samfunnet for en liten del av befolkningen virker noe skrudd. Selvfølgelig skal vi la minoriteter leve fulle liv, anerkjent og sett, men det går ikke på bekostning av majoriteten. Rettigheter er ikke en kake hvor majoriteten får færre stykker om minoritetene får like mange. Rullestolramper påvirker ikke gående. Briller påvirker ikke de med godt syn. Og en tredje kjønnskategori påvirker ikke de som trives med sitt kjønn på noe annet vis enn at det rystes litt i normene. Grenersens resonnement om at vi ikke skal innføre flere kjønn kun fordi hun mener det ikke er mange som anser «han» eller «hun» som et problem virker også snodig. De Grenersen snakker om synes ikke andres kjønn er et problem, men sitt eget. Transpersoner er ikke ute etter å endre ditt kjønn, men bekrefte sitt eget. Ei heller framstår det som et valid argument å hevde at bare fordi det er noen få som trenger noe, så skal vi ikke gjennomføre det. Statlig og sosial anerkjennelse av minoriteters behov er uten tvil signifikant og viktig.

Grenersen ser også ut til å misforstå bruken av pronomenet «hen». Om du allerede anser deg selv som en kvinne og bruker «hun» som pronomen, så skal du selvfølgelig fortsatt få lov til å bli ansett og tiltalt som sådan. Hensikten med hen som pronomen er mangfoldig, det gir oss ord når kjønn er uvisst/ikke relevant (slik som Lovdata.no har begynt å bruke det) eller ikke skal bygge oppunder oppfatninger hos leseren basert på kjønn, samt det gir de av oss som ikke anser seg selv som mann eller kvinne et pronomen som anerkjenner at de er ikke-binære. Et språk er i kontinuerlig endring, og å innføre nye ord, slik som «hen» bidrar til å berike og nyansere språket vårt.

På samme måte bommer også Grenersen i omtalen av Islands nye lov. Man kan fremdeles gi sitt barn de kjønnede påhengene på etternavnet, men om man skulle ønske, så har man nå også -bur. Med tanke på at Island valgte å bruke et islandsk ord for det tredje alternativet, så framstår det absurd å hevde at «noe spesifikt islandsk blir borte». Island og dets innbyggere er der fremdeles, de har bare gitt seg selv flere inkluderende alternativer.

Når det gjelder fornavn trenger de ikke være kjønnet i utgangspunktet, folk har fremdeles sitt kjønn uansett om de heter Karl, Nokia eller Gudmunda. Vi har allerede mange kjønnsnøytrale navn (Conny, Kim, Luka) og vi har navn som knyttes til ulike kjønn i ulike land, slik som Janne som oftest benyttes på jenter i Norge og menn i Finland. Så å lovmessig knytte kjønn til navn framstår egentlig ganske poengløst, da det tjener liten hensikt.

Og her kommer vi til kjernen av der Grenersen bommer, altså muligheten til å VELGE. Når vi får flere valgmuligheter så betyr ikke det at de gamle blir borte. Om McDonalds begynner å selge en ny type burger, så betyr ikke det at klassikerne som Cheese Burger og Big Mac blir borte, men heller at folk som kanskje ikke likte de burgerne får andre alternativer å velge mellom. De fleste kan fremdeles velge Cheese Burger og Big Mac om de så vil.

Alle bør kunne være som vi vil og ja da må det gå begge veier, men da må vi også ha et språk som synliggjør mangfoldet i samfunnet. Ikke bare et som er tilpasset de det er flest av. Det framstår uforståelig for oss at endringer som skal gi bedre inkludering av minoriteter, møtes med så stor motstand av mennesker disse endringene ikke vil påvirke overhodet. Kanskje oppstår usikkerheten i møte med et samfunn i endring, men der kan majoriteten ta det helt med ro, alle blir ikke trans bare fordi transfolk får leve på lik måte som alle andre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags