Lucias tårer du ikke så

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevI den siste tiden har det rast en debatt, etter at Lucia-feiringen til Mørkvedmarka skole ble avlyst, og det så sent at en del av deltagerne allerede stod i full Lucia-bekledning. At skuffelsen til både barna og de voksne var stor, er lett å forstå. Lite gjør vel mer vondt enn å se skinnet fra forventningsfulle barneøyne forvandles til bitre tårer på et barnekinn. Og de tårene en ser gjør langt mer med oss, enn når det samme skjer til et barn sammenkrøker i en krok på et bortgjemt barnerom. Men hjertet til en mamma eller pappa, som finner barnet sitt slik på barnerommet, brister litt mer for hver eneste gang dette skjer. For noen skjer det altfor ofte.  

Vi har ikke fått slutt på mobbing i skolen. Til tross for at skolene innfører anti-mobbeprogram og handlingsplaner mot mobbing. Vi som jobber aktivt mot mobbing, ser at det ofte er de voksne som svikter. Svikter fordi de ikke ser at de valgene de selv tar i enkelte tilfeller bidrar til å ekskludere noen fra fellesskapet.

Det man umiddelbart ser i dette tilfellet, er at guttene ekskluderes. Det man også kan legge merke til er en stereotyp oppfattelse av hva som blir sett på som typisk gutte-interesser og typisk jente-interesser. Dette til tross for at vi lever i en tidsalder der informasjon er lett tilgjengelig, og en skulle tro at de fleste hadde fått med seg at hvilke preferanser man har for hvordan en liker å uttrykke seg, gjennom klær, leker og interesser ikke kan generaliseres ut ifra hva man har mellom føttene.

Alle skal kunne synge i kor, være bilmekaniker, toppsjef, sykepleier kle seg i bukse eller kjole - uavhengig av juridisk og sosialt kjønn.  Er det så sikkert at alle jentene som var med i koret gjorde det fordi de hadde lyst?  Er det helt sikkert at alle jentene faktisk identifiserer seg som jenter?

Kan det være sånn at noen av guttene både er flinke til å synge og hadde veldig lyst til å være med? Kan det være at noen av de ikke identifiserer seg selv som gutter? Og hva med de som er intersex? Valg påvirker ikke bare oss selv, de kan også påvirke andre. Noen ganger kan valgene vi tar krenke andre, som når vi velger å ha kjønnsdelte aktiviteter for barn eller voksne. 

Barn påvirkes av miljøet rundt seg fra den dagen de er født. Bevisst eller ubevisst dytter vi de inn i en retning for hva vi forventer av dem, ut ifra det kjønnet de får tildelt før de er istand til å uttrykke hvem de er selv. Vi behandler dem ulikt, ut ifra denne kjønnskategoriseringen, som på langt nær alltid stemmer. 

Som mor har jeg vært nysgjerrig når jeg har fått barn. Jeg har vært nysgjerrig på hvem barnet mitt er, og det første jeg har sagt til barna mine har vært; "Hei lille venn. Hvem er du? Jeg gleder meg til å bli kjent med deg". 

Som leder i Fri Nordland er jeg også opptatt av dette. Å møte mennesker med samme åpning og undring og nysgjerrighet. For det er ikke opp til oss å definere andre, alle må ha rett til å få definere seg selv. Det kan vi ikke gjøre dersom vi ikke anerkjenner det faktum at kjønn ikke definerer hva vi liker og ikke liker, eller hvordan vi skal kle oss eller te oss. Og vi kan ikke få slutt på mobbing hvis ikke vi først starter med oss selv som gode forbilder, og tørr å stå opp ikke bare når urett blir begått mot oss selv, men også når den blir begått mot andre.

 Vi må aktivt velge å se barnet som kanskje ikke var der for å vise frem sine tårer i offentligheten på Lucia-feiringen, men som lå sammenkrøket i en krok, alene og usett på barnerommet, nok en gang. Så må vi jobbe for å forhindre at det skjer igjen. Å jobbe mot en inkluderende skole, fremfor en ekskluderende skole, kan være et godt sted å begynne. 

Til Mørkvedmarka skole vil jeg si at jeg ikke tror dere på noen måte hadde vondt i sinne, da dere bestemte dere for å kjønnsdele barna da dere planla Lucia-feiringen. Jeg tror på ingen måte dere forutså hva som ville skje. Men jeg håper at jeg med dette innlegget kan ha bidratt til å sette i gang noen tankeprosesser som kan gi dere et nytt perspektiv, og gjøre dere bedre rustet til neste gang dere skal planlegge aktiviteter for elevene på skolen.

Som jeg sa over kan våre valg krenke andre. Ikke bare handlinger men også måten vi kommuniserer på kan krenke andre. Vi i Fri Nordland (Tidligere LLH) ønsker å tipse dere om Rosa Kompetanse, som reiser rundt i landet og har kurs om dette. Informasjonen finner dere ved å gå inn på våre nettider;  www.foreningenfri.no

I tillegg tilbyr vi oss mer enn gjerne å komme på et besøk på skolen, dersom dere skulle ønske det, og det håper vi jo at dere gjør. Ta bare kontakt på epost: nordland@foreningenfri.no, eller tlf; 412 90 472

Med ønske om en inkluderende og fredfull adventstid og julehøytid.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags