Kvinnelige forskere må rett og slett sjekke opp flere menn

Det er ingen motsetning i å være opptatt av kvinner og likestilling, og å ha interesse også for menns situasjon.

Det er ingen motsetning i å være opptatt av kvinner og likestilling, og å ha interesse også for menns situasjon. Foto:

Av
DEL

Apropos«Vi ønsker gjerne flere menn. Men når vi lyser ut stillinger, er det få menn som har tilstrekkelige kvalifikasjoner». Bytt ut menn med kvinner, og det høres til forveksling ut som den årlige 8.-mars-bortforklaringen på hvorfor det fortsatt er så få kvinnelige toppledere i næringslivet.

Forskningsrådets nasjonale kunnskapssenter, Kilden kjønnsforskning.no, har bare kvinnelige ansatte. Det er redaktør og direktør for Kilden, Linda Marie Rustad, som forklarer den skjeve fordelingen mellom kvinner og menn. En (bort)forklaring som ville blitt møtt av en storm av protester fra feminister, hvis det altså var menn som påsto at ingen kvalifiserte kvinner er å finne. Let bedre, ville svaret ha vært.

NRK har tatt jobben med å se nærmere på hvem som er ansatt i institusjoner som har kjønnsforskning som oppgave. Resultatet er oppsiktsvekkende, pinlig og nedslående, og bør bekymre mange: Hele nitti prosent av landets kjønnsforskere er kvinner. Det er ikke bare Kilden som er totalt kvinnedominert. Likestillingssenteret Hamar har også bare kvinner ansatt. Andre institusjoner har en betydelig overvekt av kvinner. Også blant dem som skal passe på at likestillingsloven følges, er kvinnedominansen påtakelig. Ja, nesten total.

Likestillingsloven ja. Den er et kapittel for seg selv. Da loven ble revidert i 2017 gikk selv Likestillings- og diskrimineringsombudet imot en kjønnsnøytral lov, og ordlyden ble som følger: «Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av kjønn». I samme paragraf, litt lenger ned: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling». Dette må være verdens største selvmotsigelse.

Det er ikke likegyldig om det er kvinner eller menn som forsker på likestilling og kjønn. Vi farges alle av de brillene vi ser igjennom. Det bekymrer også Den nasjonale forskningsetiske komité, som skriver på sine nettsider at man tradisjonelt ikke har hatt fokus på forskeres kjønn. Man forventet at forskere skulle være objektive i sin tilnærming.  I dag vet vi at dette ikke er mulig. Kjønn farger hvordan vi ser og erkjenner samfunnet. Forskningsrådet mener det er et demokratisk problem, og har store skadevirkninger hvis man ikke har en bred inngang til forskningen. Noe kjønnsforskningen definitivt ikke har.

Menn utgjør sånn omtrent halvparten av befolkningen, men bare én av ti kjønnsforskere ved universitetene er menn. Så mens vi vet omtrent alt om jenter og kvinners liv – det er ikke den minste ting det ikke er forsket på – vet vi mye mindre om hvordan gutter og menn har det, hvordan maskulinitet oppleves i dagens likestilte samfunn, og hvorfor den mannlige delen av befolkningen topper de aller fleste negative statistikker. Det lar seg ikke gjøre i en håndvending å bytte ut halvparten av de kvinnelige forskerne for å få mer balanse i regnskapet. Det betyr at kvinnelige kjønnsforskere rett og slett må sjekke flere mannfolk.

Hvis de altså mener alvor med likestilling.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags