- Det må bli slutt på begreper som ”droppet ut fra skolen” og ”skoletaper”

Ikke tapere: Det må bli slutt på å kalle de som ikke fullfører videregående skole for tapere, de fleste ender opp som gode bidragsytere til samfunnet beste. Illustrasjonsfoto

Ikke tapere: Det må bli slutt på å kalle de som ikke fullfører videregående skole for tapere, de fleste ender opp som gode bidragsytere til samfunnet beste. Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDet virker slik at alle politikere og andre ansvarlige har en samstemt oppfatning av at frafall fra videregående skole er den største ulykken som kan ramme både den enkelte ungdommen, foreldrene og samfunnet.

Nu er jeg lei av den ensidige holdningen og i stedet vil jeg heise et flagg for alle de med svake teoretiske kunnskaper og mangelfulle skolepapirer. De ikke bare lever i beste velgående til glede og nytte for seg selv og sine nærmeste, men også for storsamfunnet. Interesse og anlegg for matematikk og norsk er ikke den eneste veien til salighet og vellykket borgerskap, det er min soleklare oppfatning. Det er ikke helt sikkert at det er bare de universitetsutdannede som bringer Norge framover.

Så litt om hva som får meg til å mene noe om disse spørsmålene. I 27 år var jeg ansatt i en herværende bedrift, en stor del av tiden med personalansvar. Da som nu var det mange ungdommer som var skoletrette og droppet skolen før tiden. De ville ha en jobb og tjene egne penger. I skolesammenheng var de ”håpløse” og en plage for lærere og skoleledelse. Så gav vi noen av disse jobb som bud hvor de kunne kjøre trehjuls motorsykkel eller andre enkle jobber. De aller fleste ble vel tilfreds med det nye livet og i løpet av svært kort tid modnet og klar for større oppgaver i bedriften eller valg av sin karrierevei, ny skolegang eller hva det måtte være.

Det er interessant å se at alle de som var stemplet som vanskelige ungdommer i voksen alder ble å finne i ledende stillinger, som suksessfulle bedriftseiere, på listen over de mest formuende o.s.v. Det var ikke tilleggsundervisning i matematikk og norsk de trengte som 16-17 åringer men et nytt miljø,  praktiske oppgaver ,  møte med  arbeidskolleger, kravet om å gjøre sitt beste, overholde absolutte regler o.s.v.  Var de heldige fikk de også sitt første møte med en fornuftig ledelse som så potensialet i den enkelte. Det er ofte slik at når du har prøvet deg i praktisk arbeid ser du hva du trenger teoretiske kunnskaper til.

Derfor politikere, i samarbeid med næringslivet og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene må dere arbeide for å gjøre det lettere å velge bort skolegang til fordel for arbeidslivet og samtidig støtte opp om veien tilbake til teoretisk opplæring, fagskoler og universiteter når den enkelte ønsker og ser behov for det, Det må bli slutt på begrepet ”droppet ut fra skolen” og ”skoletaper”. La det heller bli snakk om å ”velge å slutte på skolen foreløpig.  Det er ingen grunn til å henge merkelapp på de som på et eller annet tidspunkt trenger en annen tilnærming til arbeidslivet. Når statsministeren proklamerer at vi skal bli et kunnskapssamfunn så må begrepet utvides til noe mer enn 15-åringer som sitter lydig på skolebenken og pugger noe de ikke forstår hva de skal bruke det til. De grensesprengende oppfinnelsene, de beste filmene, de mest eminente bøkene eller de klokeste beslutningene står det ikke alltid universitetsstudier bak.

Som 20-åig utøver i regnskapsførerfaget hadde jeg gleden av å arbeide for flere hundre næringslivsledere, eiere av små og middelstore virksomheter. Jeg skal love dere, det var ikke siviløkonomene, sivilingeniørene eller andre med universitetsbakgrunn som representerte suksessbedriftene. Ikke sjelden var det tynt med det teoretiske grunnlaget hos vinnerne men de hadde fagkunnskapen, kreativiteten og den enorme interessen og drivkraften til skape noe . Det har vært fantastisk å se hvordan de som i sin tid ble omtalt som urokråker, skoletapere og annet negativt ikke bare klarte seg men ble sterke bidragsytere til samfunnet.

Til slutt. Jeg undervurderer på ingen måte teoretiske kunnskaper. Jeg var selv en situasjon hvor jeg kunne trengt mer støtte fra teorien, men den var ikke så lett tilgjengelig. Derfor må det bli en oppgave å legge det slik tilrette både økonomisk og på andre måter at det er lett å få teoretisk påfyll når behovet og ønsket er der. Når de da er tilbake i en skole/studiesituasjon vet de hvorfor de er der og hva de vil bruke kunnskapen til. Topp motiverte og ønsker mest mulig effektivitet og fornuftig bruk av lærekreftene..

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags