Fattigdom

Av
DEL

LeserbrevDet er med ren vantro en leser dette innlegg. Da man setter opp et skriv på denne måten og får se helhet i saken. Blir en helt kald. Hva skal det bli av 1/2 Norges befolkning, for realiteten er: For halvparten av oss får mer eller mindre støtte fra nav. Og nå Må spørsmålene komme. Hva skal vi gjøre?

Vi maser om rike og fattige, men hva blir egentlig gjort? 

Har en førtidspensjonist egentlig noe å si?

Hvor kan hun/han i så fall gå med sine bekymringer for folk og land? 

Hvem vil høre, når myndighet personer i sin selvgodhet. Påstår at fattigdommen er avskaffet! Da vet jo så mange at selv om de sier slik. Vet like mange at det ikke sant. 

Så hva kan vi gjøre? Mange av de som er førtidstrygdede er det av en grunn. Det kan være mye, for å gå gjennom nåløyet til navs leger og profesjonelle saksbehandlere er ikke lett. Det vet alle som har prøvd. Nå det er lettere for noen, det vet vi. Det er de som ingen vil ha noe med å gjøre. For de finnes, slike som ikke passer inn i idealmennesket og det perfekte menneske som er vellykket og har et potensiale til og klare seg bedre en folk flest. Slike blir lett skviset ut av skole, ut av arbeidsmarkedet. Slike får også førtidstrygd. Nå tenker sikkert noen at de får skylde seg selv.

Nei dessverre så er det slik at i samfunnet våres så må vi ha noen vellykkede, og noen tapere. Det blir ikke forhåndsdømt men det er rett og slett nesten umulig å stable seg på beina. Fordi midlene og viljen til og hjelpe er ikke der lenger. Vi må huske at i teknikkens verden, lever vi mer og mer inn i samfunnet uten kjærtegn og personlig kontakt.

Det er mange ensomme rundt om kring og vi ser dem ikke lenger for alle sitter for seg selv og er mer eller mindre isolerte i et samfunn som utav viser en slik rikedom av alt. Men personen som sitter der i sin ensomhet ser ikke dette. Men snur og vender på kronene for og få de til og strekke til. Realiteten er den at utbetalingen fra nav rett og slett er der for måneden. Bare til det ytterste nødvendige. For de høye avgifter stikker av med det meste. 

Hadde det ikke vært til de høye avgiftene hver måned, kan det bli bedre. Det er her vi ser at det er de fattige med minstelønn som er de store taperne. 

Da det ikke finnes midler til og reise på ferie.

Eller og ikke få gått til fysikalsk behandling og annet nødvendig.

Da man ikke har råd til og gå på apotek. 

Da barn i familier ikke får gå på fotball og andre aktiviteter for det ikke fins midler, ikke til annet en til regninger og mat på bordet. Da er velferdstaten bare trist!

Jeg mener ikke nå at alt skal bli gitt en. Og spare slik at man ikke blir gjeldslave er vel og bra. Men utover det er det skremmende med de avgifter vi har i dag, hvordan det står da i forhold til inntektene. Så ser jo de fleste at nå kan det ikke strammes noe mer, inn på livreima.

Nå er det på tide at de som ikke har livets rett, slike uføre, innflyttere og slikt får litt av godene som de har de som kan gå på kino og spise middag hver dag. For skal alle sitte i sin egen lille leilighet og bedra seg selv med at de ikke mangler noen ting. Så lever de i løgn. Kan hende at nordmenn gjør det i lojalitet til landet.

Om regjeringen legger opp til å fornedre de fattige enda mer. Ja da er det snart og se fattige nordmenn stå og tigge. Eller så reiser de fra landet. Og det passer fint for mange. Da blir det plass til flere nye innbyggere. Slik vil de det i EU i alle fall. Angående tigging vil det bli en hard prøvelse for mange. Da vi ikke er et folkeslag som ber om hjelp til de grader.

I fremtiden vil vi se fattige gamle som ikke har noe hjem. Vi kommer til og se folk som ikke har sko på bena. Tannhelsen er allerede en skrantende del i landet. Ingen selvfølgelighet og få seg førerkort heller i dag. Jeg kjenner mange ungdommer som ikke har midler til og få gått kjøreskole. Og de som trenger briller kommer til å gå famlende rundt.  Det sluket som er åpnet nå i Norsk økonomi er så dramatisk så ringvirkningene vil ta minst 10 år for og rette opp igjen. Så det regjeringen nå legger opp til, og som blir utfordrende for kommende regjering skifte, vil bli en særs vanskelig og antagelig beklagende oppgave. 

Det vi kommer til og se i framtiden er mer tilrettelagt ting for mennesker uten verdi. Verdi menes da uten arbeid. Regjeringen må skaffe mer arbeid og bedre lønninger til mennesker med lav utdannelse. Dragsuget en ser i dag er praksis ordningen. Da ungdommene våre ikke er lovet fast arbeid. Men heller blir oppsagt da tiden er inne for fast ansettelse. Slik har regjeringen gjort saken enda verre for de unge.

Da de må begynne å søke på ny praksis og kanskje heller ikke få være der de er kvalifiserte til. De er blitt kasteballer i trelle systemet til de rike. De arbeidsgivere som vet og utnytte systemet får ingen ubehageligheter for de får lønn til og ta i mot praktikanter.

Arbeidsgivere tjener på dette. Mens den praktikant får nesten ingen lønn i det hele tatt for 8 timers arbeidsdag. Her ser vi tydelig at Nav er årsaken til at fattigdommen holdes ved like.  I dag er den verste utfordringen: arbeid for trygd. Vi har kommet så langt at Norge, et av verdens rikeste land, er tilbake til middelalderen da slaver og treller ble sendt hit og dit men mat på bordet som lønn. For om vi tenker på det med hånden på hjertet, er det da ikke slik at :får du som et enkeltindivid spart opp noen buffert av dine nav penger? 

Nye ord som arbeidstrening, tilretteleggnings (ps skriver ord som fins i nav systemet som ikke blir godtatt som norsk.) og oppfølgningsavtaler. Dette kan sikkert hjelpe noen. Statistisk sett er det mange a-vik av prognose mellom antatt og faktiskt resultat.

Det kan være om man studerer det mer utfyllende, at de viser seg ulikt. Slik fortsetter fattiggjørelsen av mange i landet. Selv om innbyggerne er på tiltak. Betyr det dessverre ikke at de lever i beste velgående. Nei tiltakene fra nav er så dårlige og så lite oppløftende at mange ikke klarer å følge med. Se på selvmord statistikk. det er høye tall for lille Norge. Og min mening er: Vi har ingen å miste.

Det er barna våre det går utover når de faller ut av systemet. Å systemet må begynne å levere et bedre tilbud til mennesker de mener skal ut i jobb. Dette er tiltak som drar ut i det uendelige. Selve regelverket er så tungrodd så til og med de som sitter på nav har problemer med å følge. Det vil si: Mange kommer seg aldri ut på arbeidsmarkedet. I dag fins det mennesker som ikke ennå etter 20 år har fått seg fast arbeid. Hva tror du skjer i hodet på slike som aldri blir tatt på alvor. Men kastes hit og dit i et system du ikke har rett til å klage på. 

Men vi har det ikke slik sier kanskje noen nå. 

Jo slik er det for mange. Realiteten er fattigdom!

Tilbake til begynnelsen.

Hva kan vi gjøre? 

Fremtiden må bli, egnede tilrettelagte boliger for syke og trengende. Ungdommer som skal ut på boligmarkedet og innflyttere. Så det må bygges tilpasset boliger.

Og jobbe for normal lønn etter en viss tid i prøve. Her kan det fort skje urett. Slik som i dag da det ikke er likt for alle. Bare se  på hvordan en uføretrygd blir ned regnet, og folk blir satt tilbake i levestandard! Arbeid og velferdstaten har sviktet landes innbyggere. Det er de største utfordringene velferd staten har. Og kall det ikke nav. De holder fattigdommen nede. Kall det heller, Fattigdom for arbeid i velferdstaten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags