Den store uførebløffen

Av
DEL

LeserbrevAvisa Nordland hadde 12. mars et oppslag skrevet av Espen Teigen Teigen som er tidligere rådgiver for Sylvi Listhaug (Frp), og nå journalist i Nettavisen, har intervjuet John Hustad, en rikssynser som er kjent for ganske spissede og unyanserte påstander. Resultatet blir en artikkel som er en svinete grøt av fordommer mot uføre. At Avisa Nordland setter dette på trykk som sin egen journalistikk er meget uheldig, for det gir inntrykk av at AN hverken vet, eller er interessert i vite noe om uførhet og hva som ligger bak.

La oss for det første slå fast en gang for alle at ingen kan velge å bli ufør i Norge. Ingen kan si «Jeg vil ikke jobbe», og så få penger fra staten. Prosessen mot å bli ufør er mangeårig, og involverer typisk en lang rekke saksbehandlere, leger, spesialister og ulike strategier for å få personen ut i arbeid. Man skal være rimelig kunnskapsløs om hvordan Nav jobber for å tro at det «bare» er å uføretrygde seg. Nav Kontroll tar hvert år en lang rekke mennesker som urettmessig har fått utbetalt arbeidsledighetstrygd, sykepenger eller andre ytelser. Uføretrygdede er så godt utredet at de nesten aldri er å finne i disse statistikkene.

Det er dessuten vanskelig å skjønne at folk skulle ønske å jukse seg til uføretrygd, hvis det var mulig. Uføre har lavest status i samfunnet, er fritt vilt for mistenkeliggjøring fra folk som Hustad, og har svært begrenset økonomi. Det siste betyr at når man først er blitt ufør, er man nødt til å bo billig. ANs oppslag peker på at det er mange uføre i Ballangen, og John Hustad forklarer dette med at de uføre ikke vil flytte til byen og jobbe som ufaglærte fordi de vil tape penger. Igjen: Ingen kan velge å være uføretrygdet! De uføre velger ikke å bo på bygda foran å jobbe i byen – de kan nemlig ikke velge å jobbe, slik Hustad uten noen som kilder, uten forskning, uten empiri, og uten logikk spekulerer i.

Hustads påstander er ubegrunnet skitslenging: Han mistenkeliggjør 330 000 mennesker i Norge ved å indirekte si at de har lurt systemet, eller at systemet er så dårlig at friske mennesker blir oppfattet som syke av både fastleger, spesialister, eksperter på Nav osv. Forskningen er enig med legene og Nav, mens Hustad selv står fullstendig uten kjent kompetanse på feltet. Også her burde AN stilt enkle oppfølgingsspørsmål, eller forkastet artikkelen. Hva er det som gjør at du tror de uføretrygdede kan jobbe, Hustad? Er det magefølelsen?

Tidligere Frp-rådgiver Teigen viderebringer så Hustads oppskrift: La oss kutte uføretrygda, så kommer nok folk seg ut i jobb! Vel, regjeringa har forsøkt å kutte i velferdsytelser i fem år. De har kuttet i bostøtte, i barnetillegget til uføre, i overgangsstønaden, og i en lang rekke andre ytelser. Regjeringens siste «geniale» trekk var å kutte i Arbeidsavklaringspengene (AAP), noe som alene har støtt tusener av mennesker ut i fattigdom. I sum har alle disse kuttene ført til en stor vekst i uføretrygdede, og en tilsvarende vekst i folk som mottar sosialstønad. Logikken om at uføre kommer ut i jobb hvis de bare tynes nok, er utfra de siste årenes erfaring dermed beviselig feil. Uføre kommer ikke ut i jobb når de får mindre penger, de får det bare verre. Oppfordringen til Hustad må derfor være at han tar kjepphestene sine og setter dem i vedskjulet.

Et annet moment er skremmebildet som tegnes av at velferdsstaten går under hvis vi ikke kutter i f.eks. uføretrygden. Regjeringens Perspektivmelding fra 2017 er imidlertid uenig. Der går det frem at vi vil få doblet kjøpekraften vår fram til 2060, men at hvis vi aksepterer «bare» 57% vekst i kjøpekraften, kan vi opprettholde, og til og med utvikle og utvide velferdsytelsene i samme tempo som de siste tjue årene. Vi har altså råd til å ta vare på folk som ikke har trukket vinnerloddet i livet.

Til slutt: Med unntak av under denne regjeringen, som altså har ført en så halseløs politikk at antallet uføre og på sosialstønad har vokst, har faktisk tallet på uføre holdt seg stabilt rundt ti prosent i mange tiår. En viss andel av oss rammes av sykdom, ulykker, eller medfødte skader som er alvorlige nok til at lønnsarbeid er utelukket. Det store flertall er friske, og bør heller prise seg lykkelig for det, enn å angripe dem som allerede har flere utfordringer enn de fleste.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags