«Me too? Det er sååå 2017». Ordene ble sagt i spøk, men de inneholder et element av sannhet

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Apropos«Me too? Det er sååå 2017». Ordene ble sagt i spøk, men de inneholder et element av sannhet.

Mens fjoråret ble preget av me too-kampanjen, og økt oppmerksomhet rundt vold og overgrep mot kvinner, ble 2018 på mange måter det året da alfahannene slo tilbake.

Det vil si; helt borte var de aldri, men i 2018 fikk Trump og Duerte selskap av Bolsonaro og Salvini, populister som vant valg gjennom å hetse kvinner. Mens tidligere, populistiske valgvinnere i Ungarn og Polen innskrenket kvinners rettigheter videre.

To hovedforklaringer på høyrepopulismens vekst har gått igjen; en økonomisk (en stadig fattigere middelklasse slår tilbake) og en kulturell (en hvit majoritet frykter å bli marginalisert av økt innvandring).

Men ingen av dem treffer helt. De populistiske seieren i Polen og Filippinene falt sammen med en sterk økonomisk oppgang, og innvandring er et marginalt spørsmål i både Brasil og Fillipinene.

Nå er høyrepopulismen et sammensatt fenomen, og vi går i populismefella selv dersom vi prøver å forklare noe så kompleks med noen få, enkle forhold.

Det handler om et stort sett av faktorer som virker sammen, med ulik kraft i ulike land. Men det er ingen tvil om at det også handler om kjønn, og den endring i kvinnenes samfunnsmessige rolle vi har sett de siste tiårene.

Et ønske om å gjenopprette tradisjonelle kjønnsroller er da også en av de faktorene som er mest sammenfallende for høyrepopulistene som har vunnet valg; i USA, Fillipinene, Ungarn, Polen, Brasil og Italia.

I tidsskriftet «The Atlantic» påpeker forfatteren Peter Beinart at alle sammen er land der likestillingen er kommet kort. I den betydning at det finnes få kvinner med offentlig makt.

De få som finnes virker dermed mer provoserende på menn (og tradisjonsbundne kvinner) enn i skandinaviske land, der man er blitt vante til kvinner med politisk makt.

Han får støtte av statsviteren Valerie Hudson ved universitetet Texas A&M. Hun sier vår historie lenge var preget av en uuttalt kontrakt mellom mannlige herskere og andre menn; dere får bestemme over oss så lenge vi får bestemme over våre kvinner.

Dette politiske hierarkiet ble oppfattet som naturlig og legitimt, fordi det avspeilte hierarkiet i familien.

Kvinners økte deltagelse i arbeidsliv og samfunnsliv truer dette hierarkiet, både i familien og politikken. Det skaper uro, og den vil vedvare fram til situasjonen stabiliserer seg gjennom nye hierarkier.

Det er fa også et ubehagelig faktum at mange av de aller mest suksessfulle populistene har utpreget seg med svært aggressive, verbale angrep på kvinnelige politikere, og at noe av det første de har gjort etter valgseieren er å vedta lover som undergraver kvinners rettigheter.

Det er også påtakelig at høyrepopulismen i mer likestilte land skiller seg klart fra dette, den kan både ha kvinnelig ledere og den kritiserer islam for et mer konservative syn på kvinner og seksuelle minoriteter.

Noe som kan tyde på at økt likestilling i det minste gir populismen en annen vri enn i land der likestillingen er kommet kortere.

Problemet for høyrepopulismens motstandere er at den ikke kan beskjempes kun politisk. Flere kvinner med makt (som skjedde ved valget i USA nylig) vil antakelig bare provosere mer tradisjonsbunden velgere enda mer.

Beinert mener derfor at jobben må starte i hjemmet, og påpeker at de mindre likestilte landene også preges av at menn fremdeles bestemmer hjemme, mens kvinnene står for arbeidet.

Ser vi på land der menn deltar lite i husarbeidet, er det de samme land der kvinner har få synlige maktposisjoner, og der høyrepopulister vinner valg.

Økt likestilling hjemme vil bidra til et annet hierarki i familiene, og først når dette hjemlige hierarki (mer makt til kvinner) stemmer med det offentlige hierarkiet (mer makt til kvinner) vil høyrepopulismen miste sin brede tiltrekning.

For oss som har levd litt minner denne analysen sterkt om det gamle, feministiske slagordet: «Det private er politisk». Og det er kanskje ikke så ille.

Tross me too og andre uløste problemer har den økte likestillingen de sist 40 årene i hver fall gjort Norge til et mye bedre land å bo i. For både kvinner og menn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags