Nav i Bodø har levert en kritisk rapport om ordningen med gratis årskort i Badeland for familier som mottar sosialhjelp. Nav mener dette er et tiltak som ikke treffer godt nok dem som trenger det, ikke har bidratt til integrering og kan svekke Nordlandsbadets omdømme.

Det siste er vel strengt tatt utenfor Navs fagområde, men de to første påpekningene kommer fra en etat som pleier tett kontakt med de grupper ordningen var ment å skulle hjelpe. Når dommen derfra er at dette ikke virker, bør det derfor tas på største alvor.

Ikke minst sett i sammenheng med en tidligere rapport fra Nordlandsbadet som trekker i samme retning. Den ble nærmest avfeid av posisjonen i kommunestyret.

Det bør man ikke gjøre med Navs innspill. De bør tvert om få danne utgangspunkt for en bred og fordomsfri evaluering av tiltaket, og hvorvidt det har virket etter hensikten eller ikke.

Intensjonene bak gratis årskort til fattige familier er utvilsomt de beste. Delvis skulle det gi utsatte barn svømmetrening, delvis skulle det dempe den sosiale isolasjonen av barn som ikke har råd til å delta på ulike fellesaktiviteter og delvis skulle det øke integreringen, fordi mange fattige i Bodø har innvandrerbakgrunn.

Nav er på visse områder tvilende til om ordningen når disse målene, mens de på andre slår fast at den ikke gjør det. I hvert fall slik den er utformet til nå.

Dette betyr ikke at ordningen har vært helt mislykket, men det finnes mindre og mindre dekning for varaordførerens påstand om at den har vært en ubetinget suksess.

Enda mindre dekning er det for antydningen fra enkelte om at motstanden mot gratis bading skyldes kulturell skepsis eller enda verre; rasisme.

Den videre debatt om ordningen må foregå uten denne type skråsikkerhet og mistenkeliggjøring. Samtidig som motstanderne av ordningen må akseptere at dette er noe bystyrets flertall faktisk ønsker å videreføre.

I stedet bør begge sider nå konsentrere seg om å finne måter å gjøre ordningen bedre på. Kan man få mer ut av pengene ved å legge om ordningen, ved å inkludere flere typer aktiviteter, ved å målrette bruken bedre mot visse grupper o.s.v.?

Det er ikke lenger nok å si ja eller nei, ansvarlige politikere må også evne å finne fram til felles, gode løsninger.