Et høyst nødvendig korrektiv til den nasjonale jernbanepolitikken!

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevLeder av Nei til EU (NtEU) Kathrine Kleveland har i et leserbrev i AN den 28. november kommentert min kronikk om Nordland og 4. jernbanedirektiv i AN den 22. november. Jeg takker Kleveland for svaret! Det er alltid interessant å diskutere transportløsninger i et fylke og en landsdel som til de grader er avhengig av gode og velfungerende transportløsninger til vårt hovedmarked i EU.

Les her: Nordland og 4. jernbnediektiv og Et "korrektiv" som sporer av    

Kleveland har rett i at jeg ikke eier et tog og at jeg har en bil. Som bileier er jeg meget glad for den årlige EU-kontrollen som øker trafikksikkerheten på våre veier – en trafikksikkerhet som blir mer og mer nødvendig etter som den lovpriste nasjonale kontrollen over jernbanen i stadig økende grad fører til flere og større vogntog på norske veier.

Kleveland konkluderer med at «Nei til EU mener at ubeskåret nasjonal kontroll og forvaltning er den beste garantien for en framtidsrettet, sikker og effektiv jernbane». Dette er jo svulstige ord som sikkert slår godt an og høster forutsigbar applaus på stadig flere nasjonale konferanser og kongresser der et økende antall offentlig ansatte direktører og andre maktens koryfeer snakker og snakker om at man skal legge bred vekt på jernbanen og satse med tung tyngde på å overføre gods fra vei til båt og bane og jadda jadda jadda!

La oss se litt på den fordømte virkeligheten. Jeg har tidlige nevnt Riksrevisjonens rapport fra februar i år der man kritiserer det nasjonale jernbaneregimets nedprioritering av bl.a. Nordlandsbanen og Ofotbanen – noe som fører til at en stadig økende godsmengde overføres fra bane til bil. Fram til 2013 hadde Nord-Norge et konteinerskip som fraktet gods fra jernbanen i Bodø og videre nordover. Denne godsmengden er nå overført til bil. Det snakkes stadig om en ny godsbåt, men det blir med snakket.

PostNord vurderer ifølge AN den 29. november at pågående endringer i godstransporten vil føre til at alt godset som før gikk på bane fra Oslo/Trondheim til Fauske og Bodø, vil bli transportert med bil. Kalkylene tåler ikke en stopp med omlasting på Fauske, slik det er i dag.

En slik transport med bil kan gå på 14 timer. I dag er det ni timer raskere enn toget uansett. I 2013 var kjøretiden med tog nede i 18,5 time. I dag går det altså fire timer saktere – altså nærmere 23 timer.

Norges største transportør av gods på jernbane, CargoNet, har gitt signaler om kuttplanene til CargoNet som vil fjerne 25 prosent av antall tog de kjører per uke på Nordlandsbanen.

Den «ubeskårete nasjonale kontrollen» fører altså til et transportregime der togene går mye tregere, der transporten blir mer komplisert og der stadig mer gods føres bevisst over på vei. I tillegg er det slik i dette regimet at utrangert materiell fra de «viktige nasjonale» banene i Sør-Norge blir overført til Nordlandsbanen der det kan skrangle videre som best det kan. Dette øker selvsagt ikke verken kjørehastigheten eller påliteligheten i systemet. Den «ubeskårete nasjonale kontrollen» er et regime som med andre ord ikke er en løsning – det er heller slik at dette regimet er selve problemet.

La oss se litt på hva som skjer i vårt naboland Sverige som er EU-medlem og derved «påsatt håndjern fra EU».

Bottniabanan fram til Umeå sto ferdig i 2010 og er dimensjonert for bl.a. kjørehastigheter på opp mot 250 km/t. Denne banen ble bygget med ca. 20 % støtte fra EU. Nå er byggingen av Nord-Bottniabanan igangsatt noe som vil forlenge denne høyhastighetsbanen opp til Luleå.

Gjennom jernbanesatsingen i EU mottok Sverige i perioden 2014–2017 250,1 millioner euro til jernbanesatsingen. I 2018 vil Sverige motta ca. 151 millioner euro. Dette er støtteordninger som Norge har valgt å si nei til.

Sverige inngår i det europeiske TEN-T-programmet som har som mål å utvikle sammenhengende transportkorridorer basert på jernbanedrift i hele EU. Det er svært gledelig at EU-kommisjonen har foreslått at Ofotbanen kan inngå i dette korridornettverket – en transportkorridor inn i det europeiske Arktis. Jeg antar at selv NtEU vil støtte en slik nødvendig satsing.

I Sverige og i EU satser man på jernbane som et framtidsrettet transportmedium. I Norge – som skal være ett av verdens rikeste land – kuttes det stadig i godstransporten på jernbane på Nordlandsbanen. Den gjenværende transporten blir tregere og mindre pålitelig enn konkurrerende transport pr. bil. Dette er altså ifølge Nei Til EU «den beste garantien for en framtidsrettet, sikker og effektiv jernbane». Dette er en situasjonsforståelse som ikke er i nærheten av den virkeligheten som oppleves og som dokumenteres i Nordland. Det er bl.a. derfor at et korrektiv fra EU både er høyst nødvendig og riktig dersom man vil arbeide seg ut av en bakstreversk og rusten nasjonalistisk jernbanepolitikk. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags