Ja til grønn sentralisering

Av
DEL

LeserbrevDet blåser en urealistisk forherligelse av distriktene med tilhørende populistisk distriktspolitikk. Alt ikledd litt grønn klimapolitikk. Men, og kanskje dessverre for de naive og urealistisk, er virkelighet en helt annen, og da spesielt i Nord-Norge. Her oppfører mange ordførere seg som om regjering satt på «Sareptas krukke», en annen utømmelig pengebinge, men det jo den samme, våre skattepenger.

I Nord-Norge er det negativ befolkningsvekst. Eller sagt på en annen måte, det blir færre og færre, og samtidig blir de få igjen eldre og eldre. Det skjer en uunngåelig forgubbing og forkjerring. Antall arbeidstakere som bidrar positivt til vårt nasjonal økonomiske regnskap blir færre og færre. Samfunnsøkonomisk vil det i mange tilfeller lønne seg å betale for flytting inn til større sentra der arbeidsplassene er.

Samtidig øker kostnadene i offentlig tjenesteyting spesielt for å opprettholde bosettingen i grisgrendte strøk uten eget solid næringsgrunnlag. Nasjonaløkonomisk koster flere av arbeidstakerne bosatt i utkantstrøkene mer enn det de bringer i inntekt til samfunnet. Totalt sett en utgift på nasjonalregnskapet. I tillegg har mange små lokalsamfunn en forholdsvis stor andel eldre. Og tjenesteyting til pensjonister, uføre og pleietrengende mm koster langt mer der enn i større sentra.

Kommunene har mange lovpålagt oppgaver overfor innbyggerne og antall spesialoppgaver har økt de siste årene. Mange små kommuner har ikke befolkningsgrunnlag for fagansatte innen sektorer som tekniske tjenester og helse og omsorg. Disse tjenestene koster samfunnet mer i distriktene sammenlignet med de store kommunene. Og det betyr igjen at småkommuner, ofte med svak økonomi, sponser stillinger og økonomien i storkommunene.

I tillegg er det en større klimabelastning å opprettholde bosettingen i små avsides lokalsamfunn da forurensning er forholdsmessig stor for blant annet å transporter noen få. Dagens «fergeopprør» og «kortbaneprotest» er bare en innledning på denne omstillingen som tvinger seg fram. Det grunnleggende spørsmålet er om storsamfunnet, alle skattebetalerne, ikke minst de sørpå, vil betale for de økte kostnadene og den økte forurensningen små lokalsamfunn medfører. Og med avtakende oljeinntekter og derav økte skatter og avgifter til driften av Norge og «det grønne skiftet», vil uvilkårlig det personlige økonomiske handlingsrommet bli mindre. Eller sagt på en annen måte, da må «noen hver sette tæring etter næring».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags