Gjennom alle tider har kontroll med kommunikasjonsårer gitt stor makt.

I middelalderen oppsto begrepet «raub-ritter» (røverridder); tyske fyrster som krevde inn toll langs veier og elver som krysset deres territorium, uten å bidra med noe av verdi til transporten.

I USA ble de kalt «robber barons» (røverbaroner), forretningsfolkene som på slutten av 1800-tallet utnyttet sine monopolposisjoner til å knuse brysomme konkurrenter, bestikke offentlige tjenestemenn og suge penger ut av alle som var uheldige nok til å trenge deres tjenester.

Også i dag gir kontroll med komunikasjon stor makt. Dagens røverbaroner sitter derfor i Silicon Valley, og deres avgjørelser har direkte innflytelse på hver og en av oss. Særlig gjelder det Facebook og Google, som i realiteten har monopol på sosiale medier og søkemotorer.

Begge er private, kommersielle selskaper, som gir null innsyn i hvordan de forvalter sin makt. Likevel har vi gitt dem nesten total kontroll med hvordan vi kommuniserer i vår hverdag.

Da internett kom ble det hyllet som en unik demokratiserende kraft, et middel for å føre oss alle sammen i en felles, global landsby. I dag er internett preget av ekkokamre, falske nyheter og stadig mer sensur og ensretting av meninger.

Til å leve av kommunikasjon er internettgigantene merkelig lite kommunikative når det gjelder egen praksis. All kritikk avfeies på generelt grunnlag, og enhver bit av konkret informasjon må dras ut via rettskjennelser.

Det var slik vi fikk vite om russiske hackeres bruk av Facebook og Twitter under den amerikanske valgkampen. Det har tvunget Mark Zuckerberg til å innrømme svakheter ved sine algoritmer, og love tiltak for å stoppe «falske nyheter».

Etter Carlottesville har Facebook og Google også utelukket flere høyrekestreme hatsider fra sine plattformer. I seg selv er det liten grunn til å beklage det, sidene er direkte ufyselige.

Men som nettmagasinet Slate skriver avslører det også hvor «tilfeldig og skjult internettselskapens retningslinjer er».

Slate forteller også om høyrekreftenes forsøk på å skaffe sitt eget facebook, kalt gab.ai. Etter Charlottesville ble også det fjernet fra alle Googles plattformer, og alle forsøk på å bygge opp sin egen plattform har vist seg umulig.

Ttil det kontrolleres nettet for tett av de eksisterende operatørene.

Nå er det heller ingen grunn til å begråte gabs skjebne, men som Slate påpeker er det ironisk at angrepene mot et rent kommersielt styrt nett nå kommer fra krefter som ellers bekjemper statlige inngrep i næringslivet med nebb og klør.

Uansett har vi i stadig økende grad tillatt at nesten hele kontrollen med hva som kan og ikke kan publiseres på nett, ligger i hendene på noen få mennesker bosatt i California.

Noen ganger gjør de utvilsomt en god jobb, men selv fikk jeg nylig avvist et bilde på Facebook av et av verden mest anerkjente malerier, Picassos «Les Demoiselles d'Avignon» fordi det inneholder nakne pupper.

Det er til å leve med, men understerker noek en gang poenget; vår tids viktigste kommunikasjonskanal kontrolleres totalt av mennesker vi ikke vet hvem er, styrt av motiver vi ikke kjenner og uten oppsyn av noe demokratisk valgt organ.

Dagens nternett framstår dermed mindre og mindre som en utvidelse av demokratiet, heller som en trussel mot det.