Tid for et bærekraftig samfunnsløfte?

De små plastbitene kan fly bort med vinden, de fryser fast i isen og renner bort med vann. Gummibitene er hovedsakelig fremstilt av kasserte bildekk. En fotballbane har mellom 10 og 15 kilo gummikuler per kvadratmeter.

De små plastbitene kan fly bort med vinden, de fryser fast i isen og renner bort med vann. Gummibitene er hovedsakelig fremstilt av kasserte bildekk. En fotballbane har mellom 10 og 15 kilo gummikuler per kvadratmeter. Foto:

Av
DEL

LeserbrevHar idrettslaget ditt eller skolekorpset i bygda fått penger fra Sparebanken Nord-Norge? Da er dere en av mange, for det er ingen tvil om at det Sparebanken gjør er samfunnsnyttig, og at mange barn og unge nyter godt av banken sitt såkalte samfunnsløfte. Pengene skaper glede og engasjement til den ytterste nøgne ø i nord. Både korpsuniformer, Newton-rom og arenaer for møter mellom mennesker er eksemplet på gode tiltak. Ifølge Jan-Frode Janson er samfunnsutbyttet brukt til «allmennyttige forhold».

Men når det kommer til sponsing av kunstgressbaner, svikter Sparebanken Nord-Norge sitt samfunnsansvar. Bare våren 2018 har Sparebanken sponset fem kunstgressbaner, og tall for siste halvdel er ikke lagt fram. Men der vil man bla finne støtte på én million kroner til gummigranulat i Blåbyhallen i Sortland.

Kunstgressbaner består av plastfibre festet til en teppebunn. Gummibiter fylles på i store mengder blant annet for å gi et mykt underlag. De små plastbitene kan fly bort med vinden, de fryser fast i isen og renner bort med vann. Gummibitene er hovedsakelig framstilt av kasserte bildekk. En fotballbane har mellom 10 og 15 kilo gummikuler per kvadratmeter. Det blir over hundre tonn gummikuler per bane, avhengig av størrelsen på banen.

Utregninger konsulentselskapet COWI utførte for Miljødirektoratet i 2015 viser at om lag fem prosent av gummikulene forsvinner fra banene hvert år. Det betyr at én kunstgressbane kan ha mellom tre og fem tonn i gummisvinn. Hvor mye av dette finner veien hjem til vaskemaskinen, og derfra ut i naturen? Hvor mye av dette forsvinner i vinterbrøyting, og havner i bekker og avløp som mikroplast? Hvor mye oppmalte gummidekk i skreien sin mage?

Det finnes ikke gode tall på hvor gummien blir av. Noen anslår at hver kunstgressbane tilfører et tonn gummi til omgivelsene. Miljødirektoratet innrømmer at man ikke vet nok om mengde og konsekvenser av oppmalte bildekk i havet, og hvordan de tiltrekker seg miljøgifter og slipper ut andre i arktiske forhold.

Men nå finnes det alternativer til gummi. Både sand og sukkerrør prøves ut på norske baner i dag og Leangen stadion er en av dem som forsøker noe nytt. Disse alternativene er foreløpig noe dyrere enn gummi og derfor trengs også insentiver som gjør at de blir foretrukket.

Leser man leserinnlegg og følger debatter på sosiale media, kan det virke som at det er allmenn enighet om at vi skal begrense plast i naturen og havet. Dessverre viser den praktiske politikken ute i kommunene noe annet. Politikere sier én ting i sosiale media og festtaler, men prioriterer annerledes når pengene skal fordeles i slunkne kommunebudsjett.

Miljøpartiet De Grønne mener at en mer bærekraftig tilnærming, hadde vært om Sparebanken Nord-Norge satte miljøvennlige alternativer som vilkår for sponsing. Slik kan bankens gaver bli et reelt bærekraftig samfunnsløfte, ved å være pådriver for gummifrie fotballbaner, og mindre plast i havet. Tar dere utfordringen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags