Helsemessige prioriteringer under Covid-19 epidemien. Har de vært fornuftige?

Av

Man har hatt inntrykk av at det var et større problem at frisørene hadde stengt, enn at sykehusavdelinger og poliklinikker i perioder nærmest ble nedlagt

DEL

KronikkSiden Coronaviruset kom til Norge har vi som land sluppet relativt gunstig fra det helsemessig. Totalt er ca. 240 000 personer testet, i overkant av 8.500 har fått påvist sykdommen. I underkant av 900 har vært innlagt på sykehus, og av disse har ca. 220 vært innlagt på intensivavdelinger. Totalt har 236 dødd av Covid-19 infeksjon i Norge per 28. mai 2020.

I slutten av mars var antall som testet positivt på Coronaviruset rundt 300 per dag. Dette tallet har også sunket jevnt siden månedsskiftet mars/april, og har de siste dagene ligget på under 20 personer. R-faktoren har i de siste ukene har ligget på 0,6, og den har tilsynelatende ikke økt etter at skoler og barnehager ble åpnet.

Årsaken til at Norge har kommet så godt ut av dette er i hovedsak de omfattende tiltakene som ble igangsatt den 12. mars, men det er uklart hvilke tiltak som hadde effekt, og hvilke som var unødvendige. Det som imidlertid er klart er at summen av tiltakene var tilstrekkelig for å stanse spredningen, og etter hvert redusere utbredelsen av epidemien, til tross for manglende kapasitet på testing og smitteoppsporing i den tidlige fasen.

FHI har hele tiden utarbeidet prognoser for videre utbredelse av sykdommen, og de hevder fortsatt at det er en sannsynlighet for en ny «bølge» av Covid-19 infeksjoner. Disse prognosene har i hovedsak blitt godtatt som en sannhet, og i liten grad vært gjenstand for diskusjon. Prognosene har ligget til grunn for den massive nedstengningen av annen virksomhet i spesialisthelsetjenesten, til det vi oppfatter som en altfor kraftig prioritering av forberedelse til et nytt massivt utbrudd.

"Vi savner en debatt om de helsemessige konsekvenser av den omfattende nedstengningen av sykehusene, og i hvor stor grad den har vært nødvendig.

FHIs prognose tilsier at man med ca. 4 % sikkerhet kan forvente en ny betydelig sykdomsbølge. Når den eventuelt kommer er uklart. Sagt på en annen måte er det 96 % sannsynlighet for at denne prognosen er feil, og overestimerer den belastningen som eventuelt vil komme på sykehusene. Til tross for mange oppfordringer fra helseministeren den siste måneden har de fleste sykehus vært meget tilbakeholdne med å åpne opp igjen for en mer vanlig drift.

Foreløpige tall fra Helsedirektoratet (Rapport IS-2932) viser en reduksjon i planlagte somatiske behandlinger i mars/april 2020 på 32 % ved Nordlandssykehuset og 34 % ved Universitetssykehuset i Nord-Norge sammenlignet med mars/april 2019. Sykehusene i Vestre Viken har hatt den største reduksjonen med hele 43 %, mens i Vestfold har reduksjonen bare vært 5 %.

Konsekvensen av sykehusenes prioriteringene er at man skyver en stor bølge av vanlig helsehjelp foran seg. Forskjellige former for nettkonsultasjoner kan ikke kompensere for dette. Vi er derfor bekymret for at særlig personer med kroniske sykdommer som krever regelmessige kontakt med spesialisthelsetjenesten kommer dårlig ut av dette. Reduksjonen av sykehustilbudene har i liten grad vært en del av den offentlige diskusjonen. I perioder har man hatt inntrykk av at det var et større problem at frisørene hadde stengt, enn at en rekke sykehusavdelinger og poliklinikker på det nærmeste ble nedlagt i perioder.

De siste ukene har vi befunnet oss i en fase med svært liten smitte i befolkningen. Det er uklart om og ev. hvor lenge dette vil vare. Etter vårt syn burde sykehusene benytte dette vinduet til raskt å trappe opp den ordinære virksomheten både på poliklinikkene og ved de andre sykehusavdelingene.

Ved en eventuell økende smitte vil det etter all sannsynlighet ta noen uker fra smitten øker i befolkningen til sykehusene får en økt belastning. Dette vil gjøre det mulig å nedskalere den ordinære driften igjen, og omprioritere driften med tanke på et økt antall pasienter med Covid-19 infeksjon. Ved økt smitte vil sannsynligvis også situasjonen være vesentlig forskjellig fra det den var i mars fordi kommunehelsetjenesten nå både har større kapasitet for testing, bedre rutiner for smitteoppsporing og isolering, og større kunnskap om hvilke lokale tiltak som vil være effektive for å stoppe smitten igjen.

Vi savner en debatt om hvilke helsemessige konsekvenser den omfattende nedstengningen av sykehusene har medført, og i hvor stor grad den har vært nødvendig.

Kilde: https://www.fhi.no/contentassets/e6b5660fc35740c8bb2a32bfe0cc45d1/vedlegg/nasjonale-rapporter/2020.05.20-corona-report.pdf

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags