Utsatte barn havner mellom to stoler: Psykiatrien vil ikke behandle dem, kommunene evner ikke å ta vare på dem

Også i Bodø: Det er et samlet politisk miljø i Bodø og resten av Nordland som går inn for at det skal opprettes et «hjertesenter» også ved Nordlandssykehuset.

Også i Bodø: Det er et samlet politisk miljø i Bodø og resten av Nordland som går inn for at det skal opprettes et «hjertesenter» også ved Nordlandssykehuset.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LederAvisa Nordland har de siste dagene satt søkelyset på situasjonen innen psykiatrien i Nordland. Dette basert på tall fra barne- og voksenpsykiatrien i Helse Nord fra 2015 og 2016.

Tallene viser relativt store sprik, men en del tendenser skiller seg ut. Den mest bekymringsfulle gjelder behandlingen av barn med psykiske plager.

Tre av ti barn henvist til barnepsykiatrien ved Nordlandssykehuset blir avvist, viser tallene. Det er bekymringsfullt høyt, men årsakene til dette er sammensatte og kanskje noe annerledes enn det man umiddelbart vil tro.

For dette dreier seg ikke primært om mangel på ressurser, det er heller snakk om to systemer som ikke «snakker» godt nok sammen.

Dermed havner barna – slik psykiatriekspert Willy-Tore Mørck påpeker – mellom to stoler: barnepsykiatrien vil ikke behandle dem, kommunehelsetjenesten evner ikke å ta vare på dem.

Ifølge klinikksjef Trude Grønlund ved Nordlandssykehuset har man der tidligere behandlet et ekstremt høyt antall barn, mye høyere enn ellers i landet.

At tallet nå er gått ned, betyr at man kan gi bedre hjelp til de barn som virkelig trenger det. Det er et viktig poeng, ikke minst i en tid der det er en tendens til å sykeliggjøre stadig mer av barns atferd når den faller utenfor «normalen».

Samtidig er det lett å forstå frustrasjonen fra kommuneleger, barn og pårørende som føler de trenger mer hjelp enn det kommunehelsetjenesten kan bidra med.

Bedre kommunikasjon mellom kommuner og sykehus var en av hensiktene bak samhandlingsreformen. Når det gjelder barnepsykiatrien har den åpenbart ikke virket etter hensikten.

Mer ansvar er lagt på kommunene, uten at de har ressurser eller kompetanse til å løse dem, som Mørch også framhever. Det medfører igjen økt press på spesialhelsetjenesten, og barna havner midt mellom.

Løsningen er en bedre fordeling av ressurser og ikke minst kompetanse. Og at man evner å samarbeide bedre enn i dag.

Mangelen på en møteplass mellom etatene synes nå å få en løsning i Nordland, og det er et viktig steg i riktig retning. Ikke minst for det stadig økende antall barn som sliter med psyken i dagens Nordland.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags