I økende grad går vår tids konfliktlinjer mellom byene og landsbygda

Stein Sneve er journalist og kommentator

t i Avisa Nordland ..

Stein Sneve er journalist og kommentator t i Avisa Nordland .. Foto:

Av
DEL

AproposTre millioner mennesker som aldri hadde stemt ved noe valg. Det var hva den engelske Brexit-kampanjen fant gjennom bruk av nye analyseverktøy.

I en scene fra HBO-filmen «Brexit: the uncivil war» tar kampanjens leder Dominic Cummings (spilt av Benedict Cumberbatch) et parlamentsmedlem med til en del av egen valgkrets der noen av dem bor, han knapt har hørt om.

Og der innbyggerne forteller at sist de hadde besøk av en politiker var på 1980-tallet.

Det er vanskelig å si hvor mange av disse tre millionene som faktisk endte opp med å stemme for første gang.

Men mye tyder på at de som gjorde det, stemte for Brexit. Som ble vedtatt med 1,3 millioner stemmers overvekt.

På bakgrunn av det som har hendt etter avstemningen, spørs det uansett om noen av dem kommer til å stemme igjen. Det de stemte for er blitt systematisk undergravd, og selv har de fått høre at de er uvitende rasistister.

Det finnes grupper i alle land som aldri deltar i valg, og deres antall er økende.

Det kan være mange grunner til at mennesker ikke ønsker å stemme, men de utgjør uansett en demokratisk blindsone; mennesker som føler seg fremmedgjort i forhold til den demokratiske prosess.

Og blir de mange nok, truer det demokratiets legitimitet.

En stor del av populistiske partiers suksess skyldes at de har maktet å mobilisere disse velgergruppene. Slik Brexit-kampanjen klarte.

Felles for mange av dissee velgerne er at de tihører den tradisjonelle arbeiderklassen. Og i økende grad en middelklasse, som føler at den er i ferd med å synke ned i den foran nevnte arbeiderklassen.

Svært mange av de som sto bak De gule vestens opprør i Frankrike var da også helt vanlige lønnsmottagere og eiere av små bedrifter, mennesker med rent rulleblad som aldri hadde gjort opprør før.

Den franske samfunnsgeografen Christophe Guilluy har skrevet flere bestselgere om Frankrikes sosiale problemer.

Han mener det er selve samfunnslimet som forvitrer, ved at store grupper i de vestlige samfunn er blitt hektet av den økonomiske utvikling.

Disse føler seg ikke lenger som en del av samfunnet, og kan om de ikke tas på alvor komme til å søke sine løsninger utenfor det demokratiske system.

Guilluy sier til Weekendavisen at politikerne gjennom 1980-tallets neoliberalisme og påfølgende globalisering gjorde et bevisst valg om ofre den vestlige arbeiderklasses interesser.

Vinnerne i den prosessen ble verdens fattige land, og rike mennesker i vest. Det man ikke hadde rengnet med var at reformene også ville få fundamentet under den lavere middelklassen til å smuldre.

Dette er i tråd med kritikken fra Guilluys landsmann Thomas Pikkety, som har vist hvordan de ølonomiske forskjellene i vestlige land har økt så mye at det truer samfunnets sammenhengende kraft.

Og ifølge Guilluy blir de som bor på landet hardest rammet. Det er der jobbene primært forsvinner og det er livet der som ses ned på av byens eliter.

Eliter som er uten empati, fordi de ikke evner å skjønne at globaliseigen også har tapere.

I Norge er forskjellene mellom by og land klart lavere enn i Frankrike, men vi ser samme tendenser her. Noe som kan forklare Senterpartiets suksess de siste årene.

Og uansett om konflikten er overdrevet eller ikke, stemmer den.

Så får vi se om det får opp det politiske engasjementet også, og sender flere til stemmeurnene. I så fall vinner demokratiet, uansett valgutfall.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags