Gå til sidens hovedinnhold

Sikkerheten ved etablering av ny helikopter landingsplass på sykehustaket

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Risikonivå i forbindelse med et slikt prosjekt anser jeg for å ligge himmelhøyt over det en har ved landinger på flystriper og ordinære heli-landingsplasser.» (vurdering fra en som kjenner helikopter fra innsiden gjennom år)

Avisa Nordland meddeler at Nordlandssykehuset er nå i gang med å bygge en ny helikopter landingsplass på taket av sykehuset:

Taket har ikke blitt brukt som landingsplass for helikoptre siden 1997. Begrunnelsen for nedleggelsen av helikopterplassen på toppen av høyblokken den gang var at verken det tekniske eller medisinske behovet var til stede.

Den nye helikopterplassen planlegges ferdigstilt i siste fase av modernisering og utbygging av høyblokken. Det vil si mot slutten av 2019.

« – Vi har fått nødvendig konsesjon. Bevilgningene ligger der og planene er ferdigstilt og ligger inne i kontrakt med entreprenør. Akuttheis er allerede etablert, forteller kommunikasjons sjef Randi Angelsen ved Nordlandssykehuset.»

La oss se litt på bakgrunnen for at Nordlandssykehuset besluttet å legge ned helikopterplassen på taket av høyblokken etter 24 års drift.:

Forut for vedtaket om nedleggelsen ble det utført en omfattende ROS-analyse (Risiko Og Sikkerhets analyse) som klart viste at direktelanding på sykehustaket med pasient ikke ga noen medisinsk gevinst.

Med i denne ROS analysen var det i hovedsak tre elementer:

1.Medisinsk ROS analyse - behov/bruk/erfaringer av helikoptertransport fram til sykehustaket veid opp mot vanlig ambulansetransport.

2.ROS analyse av sykehuset som landingsplass.

3.Generell erfaringsanslyse ved den økende bruken av helikopter som transportfaktor.

Punkt 1:

For å foreta denne analysen nedsatte direktøren et utvalg bestående av leger, sykepleiere og ambulansepersonell - ledet av akuttmedisinsk overlege ved Nordlandssykehuset.

Her er summen av konklusjonen:

Det er ingen indikasjoner – (basert på en gjennomgang av bruken av tak landingsplassen siden 1973 - i 24 år) på at helikoptertransport med landing av pasient på taket av høyblokken har vært medvirkende eller avgjørende for å gi en bedre medisinsk forsvarlig behandling av pasienter - - enn vanlig ambulansebil transport fra flyplassen.

Punkt 2:

Den fatale situasjonen som vil kunne oppstå hvis et Sea King helikopter havarerer under landing eller /take off på sykehustaket var altoverskyggende i ros-analysen som ble foretatt.

Ikke bare for helikoptermannskaper og pasient, men også for bakkemannskaper på plattformen ville resultatet kunne bli fatalt..

Likeså ville personer i bygningsmassen i høyblokken og i omkringliggende fløyer og i trafikkarealer og parkeringsplasser rundt sykehuset kunne bli sterkt skadelidende. Et verste fall scenario kunne også sette sykehusets akuttfunksjoner/operasjonsstue kapasiteter ut av funksjon.

Når man så vet at Nordlandssykehuset ligger bare 4 - 6 minutters ambulanse tur fra en velfungerende flyplass/helikopter landingsplass - fremstår risikoen med tak landingen formidabel - sett i forhold til vanlig ambulansetransport.

Planarbeid, bygge- og utstyrs kostnader for en ny helikopterplass på taket av Nordlandssykehuset vil antakelig beløpe seg til flere 10 talls millioner. I tillegg kommer driftskostnader ved helikopterplassen

Andre sykehus har plassert sin landingsplass i en viss avstand fra sykehuset. Hvilket helt eliminerer sikkerhets- og støyproblemer for sykehuspasienter og betjening m.v.

Ingen andre sykehus enn Nordlandssykehuset har en topp moderne og sikker landingsplass i forsvarlig nærhet av sykehuset. Og ha en langt bedre operasjons åpenhet i uvær, storm eller tåke – også om flyplassen flyttes 1000 meter - -.

Punkt 3:

Her vises det til en del fatale ulykker med helikoptertransport:

-Et Super Puma helikopter på tur ut til Nome feltet fra Sandnessjøen styrtet i Norskehavet på tur fra Brønnøysund lufthavn med kurs for oljeproduksjonsskipet Norne 100 nautiske mil ute i Norskehavet. Datoen var 8. september 1997. 12 personer omkom.

Helikoptertransport over sjø til oljeinstallasjoner både i Nordsjøen og i Norskehavet hadde eskalert i takt med øket oljeproduksjon. Spesielt var helikopter av typen Super Puma svært godt representert i denne transporten.

Flere ulykker og nestenulykker er registret med helikoptertransport både før og etter Norne ulykken:

I april 2016 mistet en EC225 Super Puma fra CHC Helikopter Service hovedrotoren i luften over Turøy under innflyging til Flesland. Alle de 13 ombord omkom. Denne ulykken medførte et generelt forbud mot kommersiell flyging med Super Puma. Forbudet ble opphevet etter 14 måneder i juli, men på grunn av manglende tillit har ingen aktører i oljebransjen planer om å gjeninnføre Super Puma til personelltransport.

I tillegg til disse to nære/konkrete og fatale helikopterulykkene som her en nevnt, kan Luftfartsverket oppsummere en rekke helikopterulykker og nestenulykker med helikoptertransport rundt om i norske og utenlandske oljeletingområder og øvrige trafikkområder – både før og etter Norne ulykken.

Helikoptertransport er så trygg som en kan forvente - dog er det under en total ROS vurdering viktig å sette fokus på hva som kan inntreffe under de mest kritiske scenarier.

Vi får tro og håpe på at dette også i 2018 har vært hoved tråden i de ROS vurderingene som lovmessig skal være gjennomført før beslutningene av denne art blir tatt. Særlig aktsom må en slik ROS vurdering gjennomføres når den konkluderer med et fullstendig motsatt resultat av det som var ROS konklusjonen fra 1998.

Det vil alltid være en viss større risiko ved landing og take off av et helikopter , men den risikoen aksepterer vi i den daglige helikopterdriften både i Norge og verden for øvrig.

Vedtaket om å starte med helikoptertrafikk på nytt i 2019 på toppen av høyblokken skulle vel aldri være farget av at Det Nye Nordlandssykehuset ønsker å fremstå som «total teknisk medisinsk topp effektivt» også på dette området.?

Eller kan det være at den medisinske ambulansetransporten ble overvurdert i 1998 – for 20 år siden? – Erfaringene tyder ikke på det - .

Og med tanke på sykehusets prekære økonomiske situasjon:

Hva kunne ikke disse flere 10 talls millionene - som nå foreslås brukt til marginale medisinsk «forbedringer» av pasientbehandling - vært brukt til i den vanlige sykehusdriften?

Og virkelig kommet pasienter til gode.

Herleiv

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.