Fraværsregler: Mye pisk, lite gulrot

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevPisk: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil at elevene skal være på skolen og har fått innført en ny regel for fravær i videregående skole: Elever som er borte mer enn ti prosent av undervisningen i et fag skal ikke lenger få halvårs- eller standpunktkarakter. Vi reagerer på at det ikke finnes et system for oppfølging fra dagen den nye regelen blir innført.

Men ingen gulrot: I høringsrunden om å innføre fraværsregelen var det nemlig et klart råd at sammen med fraværsregelen måtte det også komme et system som skal hjelpe skolene til å følge opp elevene. I juni i fjor varslet statsråden at Utdanningsdirektoratet skulle utrede hvordan denne oppfølgingen kan gjøres. Men direktoratet har fortsatt ikke engang fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å starte utredningen av dette. Direktoratet sier derfor at dette ikke kan være på plass til skolestart, selv om den nye fraværsregelen da trer i kraft.

I Rådet for psykisk helse er vi ikke fremmed for at det skal stilles krav til elever om å være til stede i timene. Samtidig ser vi at skoler som har lykkes i å øke andelen elever som fullfører utdanningen, har satset mye på å skape et godt skole- og læringsmiljø. De gjør en innsats for at elevene skal ønske å være på skolen.

Rektor Per Solli på Elvebakken vgs i Oslo fikk i fjor prisen som ladejarl fra Reitangruppen for nettopp å ha forvandlet skolen fra et sted som toppet fraværs- og frafallsstatistikken til å bli en skole der elevene trives, der de ønsker å være og der de får en god skoleopplevelse.

I rundskrivet om fraværsgrense som Utdanningsdirektoratet publiserte 8. april står det kort om skolenes ansvar for oppfølging at eleven skal ha et varsel om at han eller hun står i fare for å ikke få karakter på grunn av fravær: «Varslet skal gis skriftlig, og ‘uten ugrunna opphold’. Det vil si at når det er fare for at eleven kan overskride fraværsgrensen, skal det varsles.» - heter det i rundskrivet.

Heldigvis kan fravær som dokumenteres unntas. Men ifølge rundskrivet er det ikke tilstrekkelig med melding fra foreldre eller egenmelding for myndige elever. Det må dokumenteres med legeerklæring eller dokumentasjon fra for eksempel helsesøster, fysioterapeut, tannlege eller psykolog. Dette kan skape en jakt på diagnoser for å få rettigheter. Vi er redde for at dette fører til feil fokus og økt sykeliggjøring, og at flere blir diagnostisert unødvendig. Livet inneholder også motbakker, men de fleste av dem handler ikke om sykdom.

Ungdom må bli møtt på sine egne premisser. Vi som arbeider med psykisk helse vet at det tar tid før ungdom spør etter hjelp. Når unge endelig etterspør støtte og hjelp, kan det ta tid før helsevesenet setter i gang en utredning. Dermed mister eleven karakteren i faget, og noen slutter på skolen. Vi minner om at det ikke er slik at alle psykiske lidelser er kroniske, selv om de i en periode kan føre til fravær for elevene. Det handler om å mestre livene. Mennesker mister ikke evnen til utdanning, men trenger i perioder lett tilgjengelig tilrettelegging.

Vi må få en helt nødvendig debatt om hvordan skolene skal bidra til at den nye fraværsgrensen ikke blir en akselerator for utstøting av elever med psykiske problemer, elever som mobbes og andre som ikke klarer å være nok til stede på skolen. Vi tror på Røe Isaksen når han sier at de nye reglene har kommet fordi han vil at flere skal fullføre videregående skole. Men fram til nå har han bare funnet fram pisken.

I Rådet for psykisk helse ønsker vi at skolene skal arbeide for et inkluderende skoleliv. Skolen er elevenes arbeidsplass, og arbeidslivet har gjennom avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som overordnet mål å bedre arbeidsmiljøet, styrke tilhørigheten til arbeidsplassen, forebygge og redusere sykefravær, hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Akkurat slik må skolene også arbeide for et godt miljø for elevene sine. Det bidrar til mindre fravær. Kall det gjerne gulrot eller kall det et samfunnsansvar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags