Mias historie er dypt tragisk i seg selv. Verre for samfunnet er det at norske fengsler har mange innsatte som henne

Av
DEL

AproposHun heter ikke Mia. Ellers er det meste korrekt i ANs reportasje om jenta fra Helgeland som er blitt en kasteball mellom rettsvesen og psykiatri.

Selvskading, selvmordsforsøk, trusler og knivangrep er ingredienser i en tragedie fra det moderne Norge. En tragedie for jenta selv og for hennes familie, men også for vårt land som rettsstat og velferdssamfunn.

Og hvis måten vi behandler våre svakeste medlemmer på er lakmustesten for hvor godt et samfunn er, har vi sviktet på det groveste.

Menneskebarn fødes i grunnen alt for tidlig. Det gjør dem avhengige av hjelp og beskyttelse fra andre lengre enn alle andre dyr.

Belønningen er at det gjør det mulig for oss å utvikle kompliserte kognitive evner over tid, noe som i det lange løp er svært gunstig.

Dette kan skje fordi vår hjerne fortsetter å utvikle seg lenge etter at vi er født, ja, deler av dens fremre områder er ikke ferdig utviklet før vi er voksne.

Særlig avgjørende er hjernens raske utvikling våre to-tre første leveår. Det er her vi legger grunnmuren i det selvbildet vi bygger opp.

Kroppskontakt, omsorg og nærhet er helt avgjørende for at den grunnmuren skal bli solid.

Uteblir de, slår muren sprekker og vi ender opp med et selvbilde som mest av alt ligner et knust speil.

Mias tre første år tilbragte hun på et barnehjem i Romania. Vi vet intet om hva hun ble utsatt for der, men kroppskontakt, omsorg og nærhet var neppe sentrale stikkord.

LES REPORTASJEN OM "MIA" HER

Omsorgssvikt er et ord vi gjerne bruker om en slik barndom. Tilknytningsforstyrrelse et annet. En lidelse der forsøk på nærhet gjerne møtes med aggresjon.

Det finnes også påstander om omsorgssvikt og overgrep etter at Mia ble adoptert til Norge. Intet er bevist, men opplevelsene i Romania er alene nok til å kunne si at vi her snakker om et dypt skadet barn.

Mia har da også en langvarig tilknytning til det psykiatriske hjelpeapparatet, både regionalt og i egen kommune.

Da hun for noen år siden ble voksen, kom hun også i kontakt med politi og rettsvesen.

Til sammen danner disse grunnplankene i et sosialt system hvis fremste oppgave er å beskytte oss mot vold og overgrep.

Men hva skjer når den som har vært utsatt for vold og overgrep, selv svarer med vold og overgrep?

Da kan plankene gli fra hverandre, og individet falle ned i et bunnløst mørke der ingen hjelp finnes.

Det er der Mia befinner seg nå. I mørket mellom plankene. Ikke fordi noen vil henne vondt, men fordi systemet ikke evner å se mennesket som en helhet.

Mia sammenligner seg selv med et puslespill. Det er et godt bilde: Først når alle brikkene er satt riktig sammen ser vi hvem individet er.

Og Mias puslespill har også biter som ikke helt passer inn.

Hun er åpenbart intelligent. Som barn vant hun en nasjonal quizkonkurranse, med tur til Los Angeles som premie. Hun har åpenbart også evner som skuespiller, og var det lokale revylagets stjerne.

Sammen peker dette på en person som lett kan manipulere menneskene rundt seg. Flere i behandlingsapparatet synes da også å mene at det er det hun gjør.

Men det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom det å være manipulativ, og dypt skadet. Snarere tvert om. Det ene er en vanlig selvforsvarsmekanisme mot det andre.

Og når "manipulasjonen" består i å kutte seg selv så ofte og dypt at underarmene ligner kart over en krigssone, går også disse bitene rett inn i det som er puslespillet Mia.

Mias historie er dypt tragisk i seg selv. Verre for oss som samfunn er det at hun ikke er alene.

Norske fengsler har i dag over 800 innsatte som er for friske for psykiatrien, egentlig for syke til å sitte i fengsel.

Det finnes ingen lett løsning på det problemet, men vi må begynne med å innrømme at det er reelt. Og gjelder flere enn vi liker å tro.

Mennesker som lider, som blør og som dør.

Mennesker som Mia.

Mennesker som alle oss andre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags