Når individer ses som selv-skapte, avvises tradisjon og nasjon. De ses tvert om som hindre for et «sant» individ

Av
DEL

AproposI landet Gilead er kvinner pålagt å føde. I hvert fall de få som kan, for sykdom og forurensing har redusert fertiliteten til nær null. De fertile kvinnene holdes under streng kontroll og omtales som «handmaids».

Det er litt av historien i den populære tv-serien «A handmaid´s tale», som beskriver et framtidig USA der kvinner er grovt undertrykket av et religiøst patriarkat. Et USA mange frykter er i emning, ettersom Trump gir stadig mer makt til kristne grupper.

For amerikansk venstreside er «The Handmaid´s Tale» blitt et av mange symboler på alt som er galt med Trump. Den går da også til kjernen av det som er drivkraften i mange konservative kristnes støtte til ham, tross hans mange brudd på kristen moral og livsførsel; et ønske om bedre kontroll med kvinners reproduktive rettighetet.

Nå har frontene i abortstriden alltid vært knallharde i USA, men stadig flere frykter nå at Trump blir mannen som fjerner amerikanske kvinners rett til abort.

Også i Norge er abortloven under press i disse dager, men i motsatt retning av USA. Flere ungdomspartier ønsker å utvide grensen for hvor gammelt et foster kan være før retten til fri abort faller bort.

I dag er den 12 uker, AUF og Fpu vil heve den til 18, lederen i Unge Venstre til 24 uker.

Debattene i Norge og USA har flere likheter, som går ut over at de begge handler om abort. For dypest sett er tema i debattkampen hvor langt et samfunn kan gå i å innskrenke individers frihet.

Dermed inngår den også i tidens store konfliktlinje; den mellom liberalister og globalister på den ene siden og konservative og lokalister på den andre.

Det er et skille som går på tvers av politikkens tradisjonelle høyre-venstre-akse, dermed kan liberalistene i Unge Venstre og sosialistene i AUF enes om å sette kvinners individuelle valgfrihet høyere enn samfunnets muligheter for å begrense den.

Den poliitske filosofen John Gray skrev i mars en artikkel om det han kaller den nye «hyper-liberalismen».

Det er et menneskesyn som stripper indivdet for all tilknytning til historie og samfunn. Et menneskesyn der individer skaper seg selv på fritt grunnlag, der enhver identitet er like legitim og enhver ytre kritikk av denne identiteten en krenkelse.

Gray mener det er denne hyper-liberalismen, mer enn gruppetenkning, som ligger bak studenters krav om safe spaces og lærebøker som ikke støter noen.

Det er da også påfallende at det ofte er nok at én person hevder seg krenket før kravet om sensur dukker opp.

Fordi denne hyper-liberalismen ser på individer som selv-skapte, avviser den enhver betydning av tradisjoner og nasjoner. Begge deler ses tvert om som hindre for framveksten av «sanne» individer.

Mennesker som fremdeles ser verdien av lokale tradisjoner og nasjonale grenser ses dermed som enten dumme eller onde; Clintons «basket of deplorables».

Dermed nekter liberalistene å innse at et samfunn som beveger seg mot denne type hyper-individualisme ikke ivaretar sentrale behov som mange fremdeles anser som viktige.

Det er denne mangelen på respekt for store folkegruppers følelser og behov høyrepopulismen kan vokse seg fet på.

Det er mye å si om Grays teorier, og han treffer ikke alltid. Men han bidrar på en viktig måte til å tegne et politisk kart som stemmer mer med dagens virkelighet enn det gamle, der grensene gikk mellom høyre og venstre, konservativ og sosialist.

Det forklarer også mye av grunnlaget den nye hovedsplittelsen, som kampen om abortloven er ett eksempel på. En splittelse som driver de to sidene lengre og lengre fra hverandre, slik at det knapt finnes en midt lenger.

«Intet menneske er en øy, helt for seg selv, hvert menneske er en bit av et kontinent, en del av helheten», skrev den engelske dikteren John Donne for 400 år siden.

I dag sprekker politikkens kontinenter stadig mer opp, og stadig nye øyer oppstår. En kan hete Gilead, en annen Individuad, og behovet for broer er i ferd med å bli akutt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags