Omsorgstjenesten i kommunene

Av
DEL

LeserbrevVi kan nesten daglig lese og høre om krise ved sykehjem og omsorgsboliger, sist var det i Bodø. Jeg ser også at kommunens ledelse er av en annen oppfatning enn mange av dem som har sine jobber der og kjenner utfordringene på kroppen. Jeg vil ikke kommentere de forhold som nu er beskrevet, men jeg har en klar formening om at det i de fleste kommuner er forhold som betraktes som uverdige.

Men dessverre så er det mange kommuner som av økonomiske grunner må foreta nedskjæringer av sine omsorgstjenester, noe som resulterer til nedbygging av sykehjemsplasser. Det satses i stedet på hjemmebaserte tjenester så lenge som mulig, videre på eldreboliger, og neste trinn er omsorgsboliger. Tilbudene på alle disse omsorgstrinn kan være utmerket så lenge brukerne føler seg trygge og tilfredse ut fra det omsorgsnivå de føler at de har. Men terskelen for å få en sykehjemsplass er altfor høy i forhold til de som ønsker en plass.

Men jeg vil la mine tanker gå 20 til 30 år tilbake i tid og konkludere med at vi som er eldre i dag har andre krav enn tidligere generasjoner hadde. Fremtidens eldre vil om 20 til 30 år ha langt høyere krav enn det vi har i dag og i tillegg vil antall eldre øke dramatisk i samme tidsrom. En liten trøst kan være at velferdsteknologi kan gi andre muligheter enn vi har i dag, selv om en ikke må tro at ny teknologi kan løse alle utfordringene. Et annet lyspunkt er at stadig flere eldre utgjør en stor ressurs for samfunnet. De har kunnskap, tid og ressurser, og de kan på ulike måter bidra innen frivillighet, organisasjonsliv, omsorg m.m. Men det krever og avdekker et behov for koordinering og oppfølging.

Reformen – Leve hele livet – som strekker seg fra 2020 til 2024 er en kvalitetsreform slik at eldre skal mestre livet lengre, oppleve god kvalitet og ha trygghet når det er behov for det. Men hvordan skal kommunene skaffe kompetente fagfolk og hvordan vil nedgangen i folketall innvirke på kommunenes økonomiske muligheter til gjennomføre intensjonene i reformen. Målet er å nå de eldre uansett hvilke trinn de befinner seg på i den såkalte omsorgstrappen. – Leve hele livet – handler om de grunnleggende ting som ofte svikter i tilbudet til de eldre. Det kan være: mat, aktivitet, fellesskap helsehjelp og en overordnet sammenheng i tjenesten. Dette kan bidra til at pårørende kan bidra videre uten å bli utslitt.

Men et viktig moment i reform er at den krever en bedre samhandling mellom de forskjellige faggrupper innad i kommunene og også mot sykehusene. Videre legges det også mer vekt på den enkelte brukers ønske, og her bør også brukerutvalg komme på banen i langt større grad enn i dag. Som vanlig følger ikke penger automatisk med reformen, men gode tiltak vil prioriteres ifølge lovnadene.

Nå er det på tide at kommunene tar utfordringene på alvor.

Med julehilsninger fra Hamarøy pensjonistforening, ved Ingvald Sørensen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags