Ranværingen

Tim P

Tim P Foto:

Av
DEL

LeserbrevRanværingen.

Vi i fra Rana får jo veldig ofte høre at vi er stomåsen på Helgeland, vi har sugerøret rett inn i statskassa. Vi ska ha, vi ska ha. Hva hadde Helgeland vært uten Rana og de naturressurser som ligger her. Det sies at at krangelen om lokaliseringer på Helgeland startet allerede under Petter Dass. Ranværingene satte frem et krav om at de ville ha egen kirke. De var lei av å seile ut Ranfjorden og til Hemnes for å gå i kirka. Petter Dass gikk hardt i mot kirke på Mo så lenge han levde. Sytten år etter hans død fikk Mo egen kirke takket være stae bønder på Båsmoen/Yttern og Thomas Von Westen (samenes apostel) som fikk penger gjennom misjonsfondet. Dette var vel den første kjente lokaliserings debatten på Helgeland.

Rana har aldri vært noe fiskesammfunn. Vi har vært bønder, båtbyggere og bergverksarbeidere. Gruverdrift i Rana kan påvises 400 år tilbake i tid. Det var småskala drift på gruveforekomster helt frem til vi fikk Båsmo gruva på slutten av 1800 tallet. Ikke lenge etterpå etablerte DIOC seg på Heia og Rana samfunnet fikk en voldsom oppsving. småbyen begynte å vokse. I samme tidsperiode så var det stor gruvedrift i Svenningdalen og Mosjøen levde godt på trelast. Men innlandet var preget av konjunkturer. Det var gode tider, men det var og veldig magre tider med lavkonjuktur og armod i husene. Dette gjaldt over hele Helgeland. Kysten opplevde år med både godt og dårlig fiske så de var egentlig ikke så mye bedre stilt en innlandet. Så kom andre verdenskrig.

Etter andre verdenskrig så fikk vi en stor industrireising i Norge. Vi skulle utnytte de naturressursene som lå i landet. Landet skulle være selvforsynt i tilfelle det ble en ny krig. På det tidspunktet bodde det ca 8-9000 tusen både i Rana og Vefsn og de to byene hadde utviklet seg ganske likt gjennom de siste hundre å. så i 1946 ble det besluttet at As Norsk Jernverk skulle bygges i Rana etter en lokaliseringskamp som sto mellom Malm i Trøndelag og Rana. Rana vant pga sin nærhet til Jernmalm og store uutnyttede kraftreserver i vann som omga kommunen. Det ble et eventyr. Folk som før var avhengig av godt fiske og gode avlinger kunne flytte til Rana for en sikker inntekt og nybygde hus. Innbyggertallet sted raskt i Rana- På bare litt over 20 år så var Rana en by med godt over 20 tusen innbyggere. Men på veien dit så hadde Ranværingen ofret mye.

Den lille koselige nordlandsbyen var borte. Så godt som all gammel bebyggelse som før utgjorde sentrum var fjernet og erstattet med betongblokker. Der det tidligere var grønne enger og jorder var nå bebygd. Alle store fjellvann var regulert og elver var tørrlagt. Der det før var ren frisk luft var det nå rødrøyk og støv. Men det ga ringvirkninger. All kraftutbygging i Rana og Hemnes ga et stort kraftoverskudd. Alcoa i Mosjøen er en direkte konsekvens av overskudds kraft fra Rana og Hemnes, Mosjøen økte også sitt innbyggertall i denne perioden, men ikke like mye som Rana. Folk fra hele Helgeland og resten av Norge strømmet til Rana og Mosjøen for der var det jobb å få. Hovedsakelig takket være natur ressurser fra Rana regionen.

Jernverket var i drift i litt over 40 år før staten satte en sluttstrek som eier. Det heter at jernverket var et stort underskuddsforetak og måtte leve på statlige overføringer. Dette er bare delvis sant. Produksjonsmessig gikk jernverket med overskudd, men store lån ga en minus på bunnlinja. Samfunnsmessig var det et enormt pluss prosjekt. Det ga folk jobb og trygg inntekt. Det ga ringvirkninger til hele Helgeland i form av trygge jobber. Det ga Alcoa muligheten til å etablere seg i Mosjøen og utvikle byen der. Den ga et nytt Helgeland. Ranværingen av i dag er et produkt av hele Helgeland. Det ser man hver helg. Da drar Ranværingen på hytta, gjerne beliggende i det området som deres forfedre kom fra.

I snart 70 år har Rana vært den store motoren på Helgeland. På trappene i dag står Rana samfunnet på nytt fremfor spennende etableringer som vil gi ringvirkninger for hele Helgeland. Bygging av stor flyplass vil gi et stort løft for turistnæringen. Vi har verdens flotteste kyst, og antageligvis det beste innlandet som som finns i Norge. Nasjonalparker som ikke har sin like. Det ligger planer for etablering av en batterifabrikk som vil gi mange arbeidsplasser både på gulvet og for høykompetanse jobber. Rana vil i fremtiden fortsatt være en drivkraft og motor på Helgeland. Rana vil fortsette å gi ringvirkninger for hele regionen. Det gjelder bare å løfte blikket fra sin egen hage å se hvilke muligheter som ligger der. Ikke bare se begrensingene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags