Sjokkvalget i Hamarøy

Den tidligere ordføreren i Hamarøy, Rolf Steffensen, tar et oppgjør med hvordan samiske interesser blir ivaretatt i Nye Hamarøy.

Den tidligere ordføreren i Hamarøy, Rolf Steffensen, tar et oppgjør med hvordan samiske interesser blir ivaretatt i Nye Hamarøy. Foto:

Av

Tillit, fellesskap og likeverd har lenge vært sentrale verdier i den pågående kommunesammenslåingen mellom Hamarøy og Tysfjord vest.

DEL

KronikkSist vinter fikk vi likevel varsel om noe annet. Jeg tenker på Hamarøy Høyres nominasjonsmøte. Alvorlige og djuptgående spenninger mellom majoritetsrepresentanter og profilerte samiske tillitsvalgte, gjorde at nominasjonskomiteens forslag ble forkastet uten forvarsel. Etter benkeforslag ble ei helt ny liste vedtatt. Den mest åpenbare endringen var at den profilerte samiske lederprofilen, Filip Mikkelsen, var blitt fjernet fra sin topplassering.

Ingen behøver å være verken samfunnsviter eller psykolog for å forstå at situasjonen som oppsto må ha vært krevende. Likevel ser den ikke ut til å ha preget valgkampen. Tatt i betraktning at en helt ny kommune var/er under etablering, ble det en heller kjedelig valgkamp. Ikke før de aller siste dagene før valget ble det litt temperatur, rundt noe så hverdagslig som en ansettelsessak. For mange hadde gleden vært stor over at en velkvalifisert samisk lege hadde søkt på en av to ledige legestillinger. I utlysningsteksten hadde kommunen gjort det klart at samisk språk, kultur og helsekompetanse skulle vektlegges.

Slik gikk det ikke. Da ansettelsen ble kjent startet rabalderet. Ingen kan være overrasket over det. Det overraskende er at kommuneledelsen i Hamarøy ser ut til å ha vært uforberedt på reaksjonene. En ting er de manges sympati med den aktuelle søkeren. En annen er de sterke reaksjonene mot det som for mange fremstår som kommunal «nonchalanse». Når alt kommer til alt så var det ikke så nøye med den samiske helsekompetansen likevel. Akkurat dette har den samiske befolkningen opplevd så mange ganger før. Kommunens håndtering av saken, og forsøket på å legge lokk på den, ved å vise til taushetsplikten og at søkeren selv ikke har klaget, tyder på at kommunen ikke kan ha skjønt hva som har stått på spill.

Det er min påstand at både nominasjonsprosessen i Hamarøy Høyre og legeansettelsessaken, fikk direkte betydning for valgresultatet i Nye Hamarøy. I stor stil har særlig samene flokket seg om noen av sine tydeligste politikere. I fremste rekke Filip Mikkelsen, men også andre har blitt løftet kraftig fram. Der andre har gått rundt grøten og ikke har villet diskutere kjernen i noen av de viktigste sakene, som lokaliseringen av et nytt helsehus og behovet for faste, kompetente legetjenester nært der majoriteten av den samiske befolkningen bor, har særlig Filip Mikkelsen konsekvent fastholdt sitt standpunkt. Mens mange på Tysfjords vestside har gledet seg over det overraskende valgresultatet, har andre, særlig i gamle Hamarøy, kjent på stor uro og harme over det samme.

Selvsagt blir det for enkelt å forstå alt i lys av bare to enkeltsaker. Etter min mening må vi mye lengre tilbake i tid for å se hele bildet. Etter årtier, om ikke århundrer, med marginalisering og undertrykking, ja endog demonisering av samiske verdier og identitet, har det samiske samfunnet fått nok. Det er i seg selv oppløftende!

Samene vet bedre enn noen at likeverd og rettferdighet ikke kommer av seg selv, og aller minst av en ny kommunegrense alene. Det som må til er en gjennomgripende anerkjennelse av den samiske erfaringen. Århundrer med marginalisering og rasisme blir ikke borte av seg selv. Konsekvensene bærer folk fortsatt med seg i form av dyptgående helse- og levekårsutfordringer. Den nye kommunen må derfor ikke bare lytte, den må vise i praksis at den forstår og tar ansvar. Legeansettelsessaken tyder på at dette ikke har skjedd.

For den nye kommunen vil særlig én sak bli selve lakmustesten. Den svært omfattende og sammensatte Tysfjordsaken. Satt på spissen, vil de mange overgrepssakene i Tysfjord fortsatt bli forstått som ukultur i et lukket samisk/læstadiansk miljø, altså noe folk selv får ta ansvar for, og ordne opp i? Eller vil de bli forstått som resultatet av asymmetri, makt og avmakt, altså noe samfunnet må ta ansvaret for, også gjennom tilrettelagte tjenester på samiske premisser?

Etter min mening er kravet om nye strukturer og nye løsninger helt legitimt. Ikke bare det. Jeg tror at nye strukturer og nye løsninger vil være nødvendig for å bygge tillit, likeverd og ro for alle.

Mitt håp er at den sterke uroen som mange kjenner på nå, ikke sender folk tilbake i skyttergravene, men hjelper oss å lytte til hverandre på en annen måte enn før.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags