Sametinget blir av mange anklaget for å ha kuppet delesaken i Tysfjord. Disse anklagene er høyst urimelige

Av
DEL

KronikkDebatten rundt delingen av Tysfjord mellom nye Narvik og nye Hamarøy kommune har vekket sterke følelser. Etter å ha blitt forelagt fem alternativer har Kommunal og moderniserings-departementet gått inn for en deling av Tysfjord som medfører at Nordkraft AS sitt kraftverk i Sørfjorden og Sørfjord Vindkraftverk blir liggende i nye Hamarøy kommune. Vedtaket bryter med Fylkesmannens tilrådning, og har blitt møtt med sterke protester i Narvik, i Ballangen, og i Kjøpsvik, som blir en del av nye Narvik kommune.

Sametinget har derimot støttet KMDs vedtak, og blir nå av mange holdt ansvarlig for det endelige vedtaket, anklaget for å komme inn i slutten av prosessen og kuppe KMDs avgjørelse, og for å prioritere lulesamiske interesser i Vest-Tysfjord på bekostning av nordsamer i Narvik og Ballangen. Disse anklagene er høyst urimelige.

16 april, fire dager før vedtaket ble gjort fant det sted et konsultasjonsmøte mellom KMD og Sametingsrådet. 13. April hadde KMD i brevs form gjort det klart at de ville gå inn for delingsforslag D. Konsultasjonen mellom Sametingsrådet og KMD ble slik sett en ren formalitet. Da var det allerede avklart at Sametinget og KMD hadde samme syn på hvordan Tysfjord skulle deles. Sametingets posisjon ble gjort kjent allerede i desember 2017, da Sametinget støttet forslaget som hadde blitt presentert, men stemt ned i Tysfjord kommunestyre høsten 2017. Dette kommer frem i Fylkesmannens og tilrådning til Kommunaldepartementet, levert 8. Januar i år. Sametinget har altså spilt med åpne kort, og vært klar på sitt ståsted gjennom hele prosessen.

Etter konsultasjonen mellom KMD og Sametinget reagerte flere på Sametingets uttalelse om at det ble «oppnådd enighet» mellom Sametinget og Kommunaldepartementet. Noen tolket dette i retning av at Sametinget har fått utøve en vetorett i denne saken. Ordvalget har sin begrunnelse i at Konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget fra 2005, forplikter partene til å «forsøke å oppnå enighet» i saker som berører samiske interesser. Her var enigheten mellom KMD og Sametinget etablert på forhånd. Sametingets formulering var derfor ganske enkelt en formell bekreftelse på at partene her har lyktes i å oppnå enighet, i tråd med konsultasjonsavtalens målsetning. Det er likevel viktig å understreke at en konsultasjon ikke er en forhandling, hvor en form for enighet må oppnås. Ved uenighet mellom regjeringen og Sametinget, er det regjeringen som bestemmer. Sametingets konsultasjonsrett er en rett til å bli hørt, og til å få sine innspill tatt med i en helhetlig betraktning, en rett samene har som urfolk og en plikt for den norske staten ifølge artikkel 6 i ILO-konvensjonen 169 (om urfolk og stammefolk i selvstendige stater). Norge ratifiserte denne konvensjonen i 1990.

Så til påstanden om at Sametinget setter lulesamenes interesser foran nordsamiske interesser i nye Narvik. Fylkesmannens tilrådning viser til at kommunaløkonomiske hensyn normalt ikke skal tillegges i forbindelse med grensefastsettelse. Men for Sametinget, som skal vurdere hvordan nye kommunegrenser berører samiske interesser, er dette et viktig moment. Både nye Hamarøy og nye Narvik kommune vil ha en betydelig samisk befolkning. Men gitt kommunens størrelse, og deres egen språklige sårbarhet, vil lulesamene i nye Hamarøy i langt større grad bli berørt av kommunens økonomi, enn hva som er tilfelle for nordsamer bosatt i nye Narvik.

Nye Hamarøy vil omfatte Drag, som er hjemsted for et flertall av Norges lulesamer. Som en liten minoritet i landets samiske befolkning, med et eget språk som brukes av tilsammen 650 i Norge og Sverige, er lulesamene avhengige av aktiv støtte fra sentrale og lokale myndigheter for å opprettholde sin egen språk- og kulturarv. Samtidig er dagens Hamarøy og Tysfjord to kommuner med svært dårlig økonomi. Begge vært på Robek-listen siden henholdvis 2011 og 2014. Nye Hamarøy vil ha rundt 2850 innbyggere, en befolkning med høy gjennomsnittsalder, høye velferdsutgifter, og etterhvert få ansvaret for den videre håndteringen av «Tysfjord-saken» på lokalplan. Nye Hamarøy vil også bli landets eneste lulesamiske forvaltningskommune, med ansvar for å ivareta lulesamisk som forvaltningspråk i det offentlige og for å bidra til språkets videreføring, bl.a. ved å tilby god språkundervisning i skolen. Dette er et stort ansvar, og fra Sametingets ståsted er det av stor betydning at nye Hamarøy, som hjemkommune for flertallet av landets lulesamer er i stand til å ivareta det ansvaret.

Nye Narvik vil derimot omfatte Kjøpsvik og deler av det østlige Tysfjord, i tillegg til Narvik og Ballangen, to kommuner som begge har fått bedre økonomi de siste årene. Fra og med 2018 vil heller ikke Ballangen være på Robek-lista. Nye Narvik vil bli en arealrik kommune med rundt 22 000 innbyggere, med mye industri, og med en langt sterkere økonomi en det nye Hamarøy vil ha. Inntekter fra Nordkrafts kraftanlegg i Sørfjorden vil ha stor betydning for nye Hamarøys kommuneøkonomi. Det kan ha stor betydning for Vest-Tysfjords lulesamer ikke bare som innbyggere i Hamarøy kommune, men også som bærere av et språk og en kulturarv som er under press.

Dette er forhold Sametinget har tatt med i sin vurdering av hvilken grensefastsettelse som i størst grad ivaretar samiske interesser. Det er en rekke andre forhold som hører med i en helhetlig vurdering av hvor grensen mellom nye Hamarøy og nye Narvik burde ligge. Men det ansvaret ligger hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ikke hos Sametinget.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags