Havfarmen i Hamarøy

Av
DEL

LeserbrevHavfarmen opptar mange. Av innlegg i aviser og diskusjoner på sosiale media, ser vi at synspunktene er både reflekterte og skeptiske, håpefulle og avvisende, alt av nyanser som en så stor satsing skal inneholde. Men det sier seg selv at svarene ikke vil bli verken kvalifiserte eller nyanserte i dialogene mellom likesinnede enten det går den ene eller annen veg. Kommunestyret skal vurdere saken . Og Hamarøy kan velge: Å forkaste planene, å si stopp nå, kan være et valg. Å si at vi vil vite mer før vi tar valget, er også et alternativ. I dette ligger å be om områderegulering med konsekvensvurderinger for miljø, samfunn, andre næringer, sysselsetting, kommunale inntekter etc. Det er da i neste omgang sektormyndighetene som må gi eventuell godkjenning og vurdere miljøkonsekvenser basert på innhenta data. Dette er ikke noe som gjøres over natten.

Til grunn for Havfarmen ligger 11 utviklingskonsesjoner som Nordlaks har fått tildelt, altså i utgangspunktet ikke varige konsesjoner, men som kan bli det, når kriteriene for tildeling av konsesjonene er oppfylt. Det har vært spennende å få informasjon hvordan Nordlaks har erstattet hydrogenperoksid (som brukes mot lakselus, men som i for høy konsentrasjon kan være skadelig for reker og andre organismer) med ferskvann og ikke medikamentelle metoder for å bekjempe lakselus. Et viktig og riktig miljøtiltak. Bedriften vil gjennom sitt anlegg på Innhavet produsere «stor» smolt, noe som vi gi kortere oppholdstid i merdene før utslakting. Også dette en positiv utvikling. For å få svar på enda flere utfordringer, har bedriften altså fått tildelt utviklingskonsesjoner knyttet til havfarmkonseptet.

Alle i Hamarøy ser at Hamarøy trenger kompetansearbeidsplasser, og arbeid for begge i en familie, samtidig som vi trenger gode bomiljø. Så kan man spørre om dette er konfliktfylt. Selv er jeg glad jeg har naboer, og flere folk, gir levende samfunn. Vi begynner å bli ganske få nå, og alderen tar både den ene og den andre. Når man begynner å omtale 50 åringer som ungdommer, da skjønner man at årene går. Hvor ble det av neste generasjon?

Har vi da råd til å si nei nå uten videre faglige vurderinger? Et ja til en områderegulering med konsekvensutredning og vurderinger for samfunn og næringsliv, er ikke et ja til etablering, men et ja til mer kunnskap. Et utredningsarbeid som vil koste mange penger, hvor tiltakshaver tar hele regningen, og hvor kommunen eller sektormyndighetene kan sette foten ned på et hvert trinn i prosessen.

Og som et apropos til privat kapital: Hadde det ikke vært for familien til Sturla Steinsvik og deres vilje til å reinvestere kapital i den ytterste utkant, noe de har gjort helt siden våre første samtaler da jeg var ordfører i Hamarøy og Ivar Jakobsen var ordfører i Tysfjord (1995-1999), hadde vi ikke hatt TQC på Drag og kunne gledet oss over utviklingen vi i dag ser. Slik er det også med Inge Berg og Nordlaks. Her er vilje til å reinvestere tjent kapital. Disse to bedriftene er begge svært viktige for Hamarøy-samfunnet, med teknologisk utvikling i bunnen som kan tiltrekke seg yngre arbeidskraft. I likhet med alle oss som bor grisgrendt, setter selvsagt også disse bedriftene fotavtrykk i naturen. Det er uansett ikke til å unngå.

Havbruk er en del av fremtiden, og etter oljen den største eksportinntekten vi har. Næringen har imidlertid miljø- og omdømmeutfordringer. Derfor jobbes det også kontinuerlig for å bedre miljøbelastningen og kunnskapsformidlingen. Dette skjer fra flere. I dag høstes det erfaring fra lukket merde i Horsvågen, der Cermaq også skal ha sitt visningsanlegg. Det er spennende hvordan det letes etter bærekraftige løsninger.

En privat og lokal bedrift som Nordlaks og Inge Berg, kan, uten hjelp fra andre, satse på teknologiske løsninger som være med på å løse fremtidens miljøutfordringer innen havbruk. . De reinvesterer egen kapital i størrelse 1,5 mrd, og tar risikoen for tap som dette innebærer, Men her er det fra både bedriften og myndighetens side, ønske og krav om ei bærekraftig utvikling for havbruk. At vi har større bedrifter lokalisert her, betyr også at vi har argumentene for utvikling av gode samferdselsløsninger og veger. Så få som vi etter hvert er blitt, ser vi jo at vi strever med å få gode nok buss, ferge og båttilbud.

Jeg ønsker mer kunnskap og mener at vi bør tillate områderegulering med konsekvensutredning der bedriften tar utredningskostnadene og risikoen.

(og neste utspill fra en aldrende politiker blir krav om småflyplass på Hellandsberg – Fremtidens løsninger er mindre fly drevet med el-kraft!)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags