Gå til sidens hovedinnhold

Vi må lære å leve med uenighetskulturen

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er mye religiøsitet i det norske samfunnet, kanskje særlig i våre nordligste landsdeler.. Og troende mennesker blir så visst ikke marginalisert. De er en stor ressurs i samfunnet. Det er en stor misforståelse å tro at religion og politikk kan skille lag. Det er en like stor misforståelse å innbille seg at vi får større frihet hvis vi lever i et gjennomført sekularisert samfunn. Men hvis religionen får en for sterk politisk makt, mister demokratiet sin makt og vil i verste fall opphøre.

Norge er ingen totalitær stat som skal bestemme over borgernes holdninger. Hva vi som borgere tenker og lyster har ikke staten noe med. Men det er en forutsetning at vi holder norsk lov. Og det gjelder alle, både kristne, muslimer! Da vil staten ikke blande seg opp i hva den enkelte tror på!

Med den innvandring vi har hatt og den globalisering, vi står over for er vi blir vi nødt til å drøfte og forholde oss til hvordan vi sikrer et fellesskap som kan romme mangfold og ulikheter på en, positiv og god måte. Norge må ikke ende med at bli et geografisk område høyt mot nord hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt. Vi må forstå hverandre, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte. Vår kulturarv bygger på respekt for andres tro.

Men der alle tenker likt, tenkes det ikke særlig meget. Den tid da alle tenkte likt er for lengst forbi. Vi må vel tilbake til 1950-tallet, men selv den gang var det noen som tenkte «annerledes.» På mange måter er det positivt at vi er forskjellige og tenker ulikt.

Vi lever i et flerkulturelt samfunn. Mangfoldet er viktig. Også vår kristne kulturarv må vise det.

Kulturen er svært forskjellig hos en ortodoks kristen i Oslo, en radikal kristensosialist fra Bodø og en kristen forretningsmann fra Jæren, en kristenfundamentalist fra Ålesund og en «vanlig» kirkemedlem i Hamar. ”Den kristne kulturarv” er og blir mangfoldig. Det er neppe mulig å snakke meningsfylt om det kristne livssynet i bestemt form entall!

Men verdier og normer er og blir viktige. Det kommer ikke av seg selv. De må læres og fremfor alt, de må vedlikeholdes. Det er det som er i ferd med å glippe. I en tid hvor vi utsettes for sterk påvirkning og press fra mange kanter, er det viktig at våre valg bygger på de kristne og humanistiske verdier, noe som er et sentralt tema i valgkampen. ( Men hva det betyr rent konkret overlater jeg til ekspertene)

Våre fellesverdier og normer krever både kunnskap om egne og andres kultur og livserfaring. Og de må ikke minst vedlikeholdes! Røttene trenger næring. Ellers vil det som binder oss sammen smuldre opp!

Men uenighetskulturen har kommet for å bli. Derfor er det en forutsetning at vi snakker sammen, har en løpende dialog hvor vi også tar opp tabubelagte tema som det til daglig er vanskelig å snakke om.

Gud har skapt oss og gitt oss en viss person sunn fornuft! Kanskje kunne denne fornuften brukes til en fruktbar dialog? De som ikke forandrer mening i løpet av livet er ikke underveis, noe vi alle bør være, både som nasjon og enkeltpersoner. Nettopp derfor trenger vi møteplasser hvor vi kan sette ord på det vi tenker og føler. Da kan vi kanskje oppleve at det er mulig å leve med en uenighetskultur!

Kommentarer til denne saken