Halloweenparty eller reformasjonsfeiring

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDen 31. oktober 1517 offentliggjorde den katolske teologiprofessoren Martin Luther sin kritikk av avlatshandel, forestillingen om skjærsilden og andre forhold som han fant ukristelige ved den katolske kirke i Europa. Kritikken var formulert gjennom 95 teser.

Legenden vil ha det til at han spikret tesene opp på tømmerdøra til slottskirka i Wittenberg med hammerslag som ga gjenklang over hele Europa. Fortellingen om hammerslagene er lite troverdig, men allikevel et godt symboluttrykk for det som skulle vise seg å bli starten på en verdenshistorisk begivenhet. Europeerne ble aldri de samme igjen etter det som skjedde for 500 år siden i en liten tysk by. 

Datoen i slutten av oktober 1517 blir tatt som startpunktet for de protestantiske reformasjonsprosessene som bredte seg raskt utover Europa i løpet av 1500-tallet.

Norge ble gjort til et protestantisk land 20 år senere, ved et regelrett kupp i 1537. I år er det nøyaktig 500 års siden dette betydningsfulle religiøse maktskiftet i Europa startet.

Reformasjonsdagen i 2017 som faller på en tirsdag vil bli markert over store deler av verden. I Tyskland er reformasjonsdagen 2017 gjort til nasjonal helligdag.

Dette er en såpass viktig historisk markering at til og med Halloween må vike i år. Halloweenfeiringen er imidlertid kommet for å bli, og en Halloweengenerasjon er i ferd med å vokse fram i Norge.

Men i år må nok djevlemasker, karneval og utagerende festligheter legges til side til fordel for markeringen av Martin Luthers historiske betydning. Skal man absolutt kle seg ut i år, får man finne fram til et Lutherkostyme.

Reformasjonsdagen ble etablert og feiret for første gang 31.oktober 1617. Det skulle være en gledefest for den rene og sanne lære og dens triumf overfor, ikke bare «papistiske» strømninger, men også overfor kalvinistiske utfordringer.

Et moment med denne feiringa i datidens Danmark-Norge mot slutten av oktober i 1617 var utsendelse av flere morallover for å bekjempe befolkningens syndefulle liv og dermed motvirke Guds kollektiv straff overfor en umoralsk og syndefull befolkning. Blant annet førte en streng forordning mot trolldomskriminalitet til økt antall heksebål både i Norge og Danmark.

Mot en storstilt overmakt, bare beskyttet av lokale tyske fyrster, sto den frittalende kverulanten fra Wittenberg imot både pavens bannlysning og kjetteristempel.

Med insisteringen på at bare troen og Guds egne ord gjennom den hellige tekst, bibelen, kunne gi frelse, vant Luther fram over store deler av Europa. Etter hans virke fra 1517 og utover reformasjonsårhundret gjennomgikk Europa en gjennomgripende religiøs forandring med betydningsfulle politiske konsekvenser.

I historiker Sigrun Høgetveit Bergs glimrende nye bok om Reformasjonen, utgitt på det det Norske Samlaget, trekker hun fram flere sentrale momenter ved Luther-arven. Martin Luther ble «ein av dei viktigaste aktørane i den medierevolusjonen trykkjekunsten la grunnlaget for» (s.76), skriver hun, og legger særlig vekt på den langvarige kulturelle betydning ved hans skrifter og virke. 

Noen av Luthers fortjeneste ligger nettopp i at Bibelen kom på originalspråket i flere Europeiske land rundt midten av 1500-tallet uten å være filtrert gjennom pavelatinen. Språket, ordet og troen fikk en helt annen betydning enn tidligere og folk kunne tilegne seg Guds ord på et språk de forsto.

Midlet for å nå ut til folk flest på en rask og effektiv måte ble boktrykkerkunsten. Bibelen ble trykkekunsten første store boksuksess i Europa med et opplag på mange hundretusen før 1500-tallet var over. For Martin Luther selv handlet det mest om å få det sanne ordet ut til folket raskest mulig fordi endetiden var nær, og fordi Satan var stadig mer nærværende.

I tillegg kom Luthers egne populære katekismetekster direkte rettet mot det brede lag av befolkningen. Luthers katekisme kom til å bli grunnleggende for en helt ny litterær sjanger og religiøs lærdomskultur de neste århundrene.

Her nord ble tradisjonen med slike lettleste religiøse tekster ført videre av Petter Dass og hans katekismesanger, som ble noen av de mest leste bøkene i Norge utover 1700-tallet.

 «Reformasjonsjubileet i 1617 satte fart i ensrettingen av tankelivet i Danmark-Norge», oppsummerer historikeren Øystein Rian i sin del av felleshistorie om de to landene.

Det ligger opplagt en dobbeltheten i arven fra Luther med underkastelse, disiplin og kontroll på den ene siden, men så med autoritetsbrudd, frihet og frigjørende opposisjon på den annen side.

For oss, uansett religiøst eller ikke-religiøst ståsted, handler det om å forholde oss aktivt og kritisk til den store reformator og den tradisjonen han skapte for 500 år siden. Så i høst dropper vi Halloween-feiringen for i stedet å markere Reformasjonsdagen tirsdag 31. oktober.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags