Grunnrentebeskatning for miljø og innovasjon

Av
DEL

LeserbrevEt regjeringsoppnevnt utvalg har vurdert hvordan havbruksnæringa bør beskattes i framtida. Flertallet i utvalget går inn for en overskuddsbasert grunnrenteskatt der verdiskapinga i havbruket, som tar utgangspunkt i lokale, naturgitte forutsetninger, kommer fellesskapet til gode i større grad enn i dag. Formannskapet i Bodø avgir sin høringsuttalelse til utredningen denne uka.

For Miljøpartiet De Grønne er det en selvfølge at oppdrettsnæringa skal betale for bruken av fellesskapets areal. Men å alene friste kystkommunene med økte oppdrettsinntekter er et langt skritt tilbake for utviklinga mot en bærekraftig næring. Det trengs en beskatning som stimulerer til innovasjon, og som samtidig tar på alvor den negative påvirkninga oppdrett har for miljøet i fjordene.

På lederplass 20. januar støtter Avisa Nordland innføring av en ny arealavgift, men mener samtidig mest mulig av inntektene bør gå til vertskommunen. Tanken om mer penger til kommunene er god, men hjelper lite for miljøet i fjordene som ikke tåler økt belastning. Presset økonomi i Bodø og andre kystkommuner bør ikke brukes som incentiv for mer forurensende oppdrett i fjordene. Hvem, med kjennskap til kommunebudsjetter i Distrikts-Norge, kan se for seg en kommunepolitiker som takker nei til årlige millioninntekter fra oppdrettsindustrien?

AN sitt forslag vil legge ytterligere press på kommunene for å legge til rette for oppdrett, og ikke føre til noen bedring på de enorme mengder forurensning og kjemikalier som havner i fjordene. Tvert imot.

En forsvarlig grunnrenteskatt bør være todelt og stimulere til innovasjon til beste for miljøet og livet i havet. Miljøpartiet De Grønne foreslår at det legges en grunnrenteskatt på anlegg som drifter med tradisjonell åpen teknologi. Denne avgiften går uavkortet til staten, etter prinsippet om at forurenser betaler. Inntektene herfra vil De Grønne bruke som en generell styrking av kommuneøkonomien i hele landet.

For lukkede anlegg settes en grunnrenteskatt som er lavere. Denne går direkte til vertskommunen, og kan sees på som en «festeavgift» for å disponere fellesskapets areal.

Effekten av en slik modell vil være at det blir økonomisk fordelaktig for næringa å legge om til lukket teknologi, og det vil gi kommunene det nødvendige incentivet til å stille miljøkrav i medhold av plan- og bygningsloven. Innfris disse kravene, gir det inntekter til kommunen.

Denne modellen gir bare vinnere. Oppdretterne, som får en lavere avgift ved å tenke innovativt. Kommunene, som får inntekter til drift av skoler og sykehjem. Men den største vinneren vil være fjorden, villaksen, dyrelivet, fritidsfiskerne og generasjonene som kommer etter oss.

Som selvstendig næringsdrivende vet vi at det sjelden er noen suksessoppskrift å lukke øynene og motsette seg utvikling. Lukket teknologi kommer, om Norge er med eller ikke.

Riktig bruk av grunnrentebeskatning kan være den drivkraften som trengs for å en mer innovativ og bærekraftig utvikling i oppdrettsnæringen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags