Jonas Gahr Støre har lyttet til rådet fra Gudfaren: «Hold dine venner nær, dine fiender enda nærmere».

Stein Sneve er kommentator i AN.

Stein Sneve er kommentator i AN.

Av
DEL

AproposDet står ikke lenger om Trond Giskes framtid, eller Jonas Gahr Støres, det står om Arbeiderpartiets.

Så brutalt kan det som nå skjer i partiet oppsummeres. For selv om lederkrisen er ille nok i seg selv, kommer den også på det verst tenkelige tidspunkt.

Sosialdemokratiske partier over hele Europa leter etter en politikk som igjen kan fenge velgerne. Resultatet har vært sterke fall på meningsmålinger og valgnederlag etter valgnederlag, ja, i enkelte land er tradisjonelt statsbærende partier redusert til miniputter uten reell politisk innflytelse.

Så langt har de skandinaviske sosialdemokratiene klart seg bedre, men høstens valg avslørte at også Ap er et parti ute av takt med sin samtid.

Giske-saken hindrer ethvert forsøk på å komme på offensiven etter det nederlaget. Det haster derfor med med en avklaring, og Støre har åpenbart bestemt seg: Giske må gå.

Problemet er at han først må overbevise Giskes mange tilhengere i partiet om at dette er en uunngåelig løsning. Det vil ennå ta tid, tid Støre får mindre og mindre av.

Flere har vært kritiske til Støres behandling av saken, kanskje særlig før jul da han i stor grad lot Giske selv ta kontroll over historien.

Det festet seg da et inntrykk av at Støre ikke tok varslerne på fullt alvor.

Det har særlig vært reagert på at han lot partisekretær Kjersti Stenseng få en sentral posisjon i behandlingen av saken, i strid med løfter han ga varslerne.

I ettertid kan likevel dette vise seg å ha vært et smart trekk.

Stenseng er kjent som en av Giskes fremste støttespillere i partiet. Dersom hun stiller seg bak Støres konklusjoner, vil det være vanskelig for Giske-tilhengerne å hevde at han er blitt offer for en maktkamp.

Å gi en person Giske stoler på fullt innsyn i varslene, kan være nødvendig for å unngå at partiet rives i filler.

Det er også et tegn på at Støre alt har bestemt seg for at Giske må gå.

Konkluderer han motsatt, vil nemlig Stensengs sentrale rolle bli tatt som bevis på at det har foregått en hvitvasking av Giske.

Det er et inntrykk partiet ikke kan leve med, verken innad eller utad. Og Stensengs aktive rolle nærmest garanterer en slik reaksjon om Giske får fortsette.

Dette kan ikke Støre være uvitende om, derfor er bruken av Stenseng så talende.

Nå er ikke maktkampene fullt så harde i Ap, men Støre kjenner nok til rådet fra Gudfaren: «Hold dine venner nær, dine fiender enda nærmere».

Uansett hvor lang tid det tar vil Giskes avgang bare være et nødvendig først steg på veien tilbake for Ap.

Den vil ikke fjerne de dype splittelsene i partiet, splittelser som går helt inn i ledelsen. Og det vil ikke fjerne Aps mer grunnleggende problem; en tiltakende avstand mellom den samme ledelsen og partiets velgere.

I en rekke saker har partiet vist seg å være i utakt med dem og deres bekymringer. Ja, man kan til tider lure på om partiet i det hele forstår sine egen samtid.

At det var så totalt uforberedt på effekten av me too, tyder i hvert fall ikke på det.

Det er en formidabel utfordring Jonas Gahr Støre står overfor.

Han må rydde opp i Giskes misgjerninger uten å splitte partiet for godt. Han må deretter finne veien tilbake til en politikk som fenger velgerne. For så å bruke det til å vinne valg igjen.

Klarer han alt dette, vil han bli husket som en av Aps sterkeste ledere gjennom tidene. Klarer han det ikke, vil kan han ende opp som lederen som førte også det norske sosialdemokratiet ned i avgrunnen.

Slik sett er Støres og Aps framtid knyttet uløselig sammen.

Det samme kan man nok ikke si om Trond Giskes lengre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags