Ungdom har også en mening om kultur

Av
DEL

LeserbrevRegjeringen er i gang med å utarbeide en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Den nye kulturmeldingen skal se på kunst og kultur for, av og med barn og unge. Da må kulturlivet i større grad utvikles av målgruppen selv.

Barn og unges egenproduksjon kan tillegges en verdi langt utover seg selv. På sitt beste gir fritidstilbudet praktisk øvelse og gode rammer for å utvikling av sosial kompetanse, samarbeidsferdigheter og mestringsfølelse, og en opplevelse av å være «hjemme». For å tilby aktiviteter med en lokal forankring, er vi avhengig av ha ungdommer med på laget fra start. Da må vi motvirke kulturopplevelser som passiviserer mottakerne, og i større grad jobbe for opplevelser som skaper et aktivt publikum. En forutsetning er at målgruppen i større grad deltar i planlegging og gjennomføring av aktiviteter i eget kulturliv.

For det er ikke nok å bare etablere et fritidstilbud for ungdom, og så tro at vi kommer strømmende til; det viktigste er at ungdommen identifiserer seg med de andre som benytter seg av tilbudet. Medvirkning er et nøkkelord her: ved å utforme tilbudet i samarbeid med dem man vil nå, styrker man brukernes tilhørighet til tilbudet. Skal vi heve statusen og relevansen av kultur for unge mennesker, er det vesentlig å slippe til unge mennesker som produsenter og formidlere av egen kultur. Derfor mener jeg at alle barn og unge må få en likeverdig mulighet til å organisere sin egen ungdomskultur, og skape sin egen frivillighet.

Ungdommer har stor kompetanse på egen fritid. Mange av dem har også stor interesse for kultur og egenproduksjon, og kan til og med se for seg et yrke innenfor kulturlivet. Vi er nødt til å fremheve disse ressursene innenfor det lokale ungdomskulturarbeidet i større grad, slik at flere også tørr å satse på en vei innenfor kultur.


Nye møteplasser for barn og unge

Da burde vi tenke nytt om hvordan vi organiserer møteplasser. Skjermmedienes økende popularitet representerer for mange et dilemma i ungdomskulturarbeidet. Landsdekkende fritidsundersøkelser av Medietilsynet viser at egenaktiviteter omfatter i stor grad dataspill. Så mange som 96% av guttene og 63% av jentene bruker skjerm på en daglig basis. Vi burde bruke denne fascinasjonen og utvikle flere møteplasser for dataspillinteresserte, slik som Spillhuset i Bærum og Digital Kveld på Stormen Bibliotek i Bodø. Fordi å møtes og spille sammen har mange positive effekter med seg.


Kultur som brobygger i en digital tid

De siste år har det vært en nedgang i politisk deltakelse, frivillighet og kulturaktiviteter. Det viser en fremtidsstudie utarbeidet av InFuture på oppdrag av Kulturdepartementet. Frafallet må ses i sammenheng med et truet ytringsklima i en digital tid. Ekkokamre er blitt en trussel for uenighetsfelleskapet, fordi de svekker vår evne til å være uenige- og finne løsninger til tross for det. Skal vi ha en åpen samfunnsdebatt, er vi avhengig av trygge og gode rammer for mediebruk. Gode rammer for ytring, er en forutsetning for unge menneskers deltakelse i kulturlivet.

Offentlige møteplasser er blitt en forvalter av ytringsfrihet i en digital tid, og viktig arena for meningsutveksling. Folkebiblioteket er et samlingspunkt for hele lokalsamfunnet, som forener ulike mennesker over formidling, samtale og debatt. Skolebibliotek og folkebibliotek sin rolle som brobygger og sosial utjevner må også videreutvikles for fremtiden. Fordi virkelige møter ansikt-til-ansikt skaper god ytringskultur- og styrker samfunnets robusthet i sin helhet. Slik senker vi terskelen for deltakelse i det offentlige ytringsrom.


Alle har rett til å delta – mange står likevel utenfor

Kommunene har et ansvar for å skape en meningsfull fritid for hele ungdomspopulasjonen. Fritidserklæringen av 2016 står det at alle barn og unge skal få delta i en organisert fritidsaktivitet. Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov, og artikkel 21 slår fast at alle barn og unge har rett til en meningsfull fritid. Derimot har ikke alle forutsetninger for det, på grunn av sosioøkonomiske forhold. Høye deltakeravgifter og dugnader er sentrale årsaker til hvorfor en stor andel ungdommer står på sidelinjen. For dem med få ressurser hjemme, er sjansen for deltakelse i ungdomsidretten halvert før ungdomsskolealder, i følge UngData-undersøkelsen av 2017. Derfor må inkluderingstiltak rettes inn på et tidligere stadium. Aktivitet for alle, må derfor være en viktig politisk målsetting.

Kulturmeldingen må ta utgangspunkt i at mange kommuner er preget av tydelige sosiale skillelinjer. Grensene mellom kulturarbeid, miljøarbeid og integreringsarbeid kan derfor bli flytende. Skal vi nå ut til alle, må man bruke tid på å vise at det er et trygt tilbud. Derfor mener jeg at vi burde ha flere trygge voksne til å bygge gode relasjoner, flere miljøarbeidere som kan vise tilstedeværelse, og flere tilbud som Utekontakten. Slik tillegger man fritidsordningene en forebyggende rolle i forhold til utenforskap og kriminalitet.

Skolene har et stort potensial for å gi elever opplæring og glede i møte med kunstuttrykk. Skolebenken er unges viktigste arena, og den eneste arenaen der det er mulig å nå ut til absolutt alle. I tillegg er dette en glimrende arena for å hente frem lokale aktører på kunst- og kulturfeltet, og gi helårlige kulturopplevelser. Ved å legge til rette for en bedre samhandling mellom kommune og frivillighet, sikrer vi en økt tilgjengelighet av tilbud for lavinntektsfamilier. Derfor burde satsningen på kulturmøter i større grad rettes inn på denne arenaen.


Vi trenger frivilligheten

Samfunnet skaper store lokale verdier ved å investere inn i barn og unges kulturtilbud. Organisasjoner som allerede utgjør en vesentlig forskjell i det daglige er Røde Kors, Kodeklubben og Bamse B i Bodø. Ungdomsstyrte aktiviteter er i vinden, og arrangement i regi av møteplasser som Unge Stormen opplever et oppsving i rekruttering. Møteplasser som dette utløser utelukkende positive ringvirkninger for lokalsamfunnet, og gir unge mennesker mulighet til å utvikle nærmiljøet i en positiv retning.

Kulturmeldingen må jobbe mer helhetlig når det gjelder skolefritidsordninger, ideelle organisasjoner og kulturskole. En del av løsningen er å finne på systemnivå, og ligger i en helhetlig samhandling mellom det frivillige liv og kommunale tilbud. For eksempel ved en frivillighetskoordinator, som kan kommunisere ut de ulike tilbudene i kommunen. Andre tiltak er inkluderingsstilskudd for å dekke medlems—og treningsavgift, og tilbud om gratis bruk av kommunale haller og kommunale lokaler for frivillige organisasjoner. Gjennom et enda tettere samarbeid, kan vi skape meningsfulle fritidsaktiviteter for alle barn og unge.

I motsetning til det kommersielle har frivilligheten som formål å inkludere, forebygge utenforskap, og skape samhørighet i lokalsamfunnet; hensyn vi må ha med oss i utviklingen av den fremtidige kulturpolitikken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags