Fremskrittspartiets veivalg - en realitetsorientering

Av
DEL

LeserbrevFremskrittspartiet skal ha sitt landsmøte nå til våren. Innen den tid må partiet finne en sikker og solid fundamentert vei videre, en vei det vil være en fryd å ferdes langsetter. Det er selvsagt ikke nok å flagge at man nå står fritt og ubundet av regjeringserklæringer. Det ville ikke fortelle noe særlig.

Der det ikke er tele i bakken stikker nok Fremskrittspartiets topplag i disse dager fingeren i jorden, men spørsmålet blir: Finner partiet ut hvor det er? Landsmøtets veivalg blir nemlig skjebnesvangert for partiets eksistens. Man er kommet til et punkt der man blir nødt til å velge tydelig retning. Valget står om fortsatt full fart i den kollektive bredfilen på fatal kollisjonskurs med nasjon og samfunn slik vi kjenner det, sammen med de andre globalistene - eller en TYDELIGGJØRING av en nasjonalkonservativ kurs som flere og flere nå roper høyt etter, men som de foreløpig ikke finner tydelig i Fremskrittspartiet. Enkelte i partiet har åpent ønsket dette, andre er avventende og andre er imot mens de forklarer at partiet bygger på liberalistiske prinsipp. For min del ser jeg ikke noe motsetningsforhold mellom liberalisme og nasjonalkonservatisme i denne sammenhengen; da begge på sett og vis står for frihet og uavhengighet. Vi husker jo slagordet: ‘’Fremskrittspartiet, enkeltmenneskets siste skanse’’.

Et meget stort antall Fremskrittspartivelgere har de siste par årene klatret opp på gjerdet, mens partiet lenge og stadig har krympet på meningsmålingene. En del hoppet ned fra gjerdet da partiet endelig fant ut at grensen var nådd og sa takk for seg i regjering. Men svært mange er fortsatt bekymret usikre på hva partiet nå vil og disse vil bli sittende på gjerdet avventende. Den kravlisten Siv Jensen skulle presentere overfor Erna Solberg, og som vi gledet oss sånn til, fikk vi dessverre ikke se. Den skulle absolutt ha vært offentliggjort og kunne ha gitt oss en pekepinn om retningen og kraften bakom.

I min betydelige omgangskrets er det åpenbare savnet et politisk alternativ som setter ‘’Norge først’’, en politikk som passer både til de direkte og overmodne behovene i Norge, og som er på linje med det som skjer i europeiske land det går an å sammenligne oss med.

I de siste årene har vi her til lands sett et oppkomme av stadig nye parti, alternativ som på litt avstand kan fortone seg nokså like. Det som ofte går igjen i deres grunnholdninger er at tiden nå er kommet for Norge å ta vare på seg selv, prioritere seg selv og sitt norske folk, omgjøre avtaler som har ‘’solgt’’ Norge og dets ressurser og reetablere norsk eierskap. Herunder finnes også kravet om en dramatisk innskjerping av innvandringspolitikken der det må bli absolutt slutt på den uendelige praten om ‘’integrering’’ og der det i stedet for den blir det alle innvandreres plikt å assimilere til de tilfredsstiller våre krav. Dersom ikke dette skulle være interessant for dem, sendes de automatisk dit de kom fra. Her bør det være nok for oppegående mennesker å vise til egne erfaringer og til et Europa og et naboland i dyp krise, men uten nevneverdig kriseforståelse. EU, EØS og Schengenavtalen har vært selvutnevnte moralske pådrivere for raseringen av Europa, og Brexit bør derfor skape en dominoeffekt der nå Italia, Danmark og Spania står for tur – inntil EU-trollet endelig sprekker!

I tillegg ser vi heldigvis en tiltagende vekst også i protesten mot de røde og grønne kommunistiske kreftene som påtvinger oss et problem som ikke finnes; nemlig ‘’menneskeskapte klimaendringer’’, nå når stadig flere oppdager at grensen for vanvidd er passert. For lengst!
Politikken som skisseres av kommunistene – i ledtog med sin aller største fiende, storkapitalen, er jakten på å skape nye markeder for nye produkt slik at kapitalen får blomstre på kommunistenes plattform av skremselspropaganda. Det er en utrolig allianse!

Vi 5 millioner mennesker i Norge skal svi med en utålelig nedbygging av velferden, begrensningene for friheten og ytringsfriheten, ruinering av privatøkonomien og en dårligere leve- og livsstandard for å vise verden at vi redder kloden fordi ‘’vi-er-så-gode-så’’. Om vi la Norge helt dødt ville det overhodet ikke merkes på noen utslippsmålinger, heller, men slike målinger er i høy grad uinteressante. Så langt har denne politiske svindelen vært vellykket, og Norge står fremst i rekken for å bli svindlet og tømt for verdier, mens vi som levde og lever her lar oss sakte utradere – økonomisk og kulturelt.

Norge er overrepresentert i internasjonale fora – selvsagt fordi vi skattebetalerne har betalt for plassene der de har sittet; Gro Harlem Brundtland, Torbjørn Jagland, Jan Egeland, og NATO-motstanderen Jens Stoltenberg. I disse dager reiser Erna Solberg rundt i Afrika og driver valgkamp for seg selv for å kjøpe seg plass i FNs Sikkerhetsråd – for våre skattepenger. Hun henviser på turnéen til milliardgavene fra ‘’begrepet Norge’’ til andre deler av verden. Denne avskyelige mentaliteten må Fremskrittspartiet ta skarp avstand fra – nå øyeblikkelig og inn i fremtiden!
Norge og norske politikere må avslutte den direkte tåpelige konkurransen om å være verdensledende på underkastelse og giverglede med andres penger, det skal ikke være et mål at Norge skal ta enormt kostbare lederroller i verdenssamfunnet når det er den norske befolkningen som må bære lasset og vår egen velferd som bygges ned.
Selvsagt kan man være FOR internasjonalt samarbeid der det faller naturlig og passende. Det bør enda tyngre vektlegges at man er absolutt MOT ethvert forsøk på globalisering og underkastelse overfor organisasjoner som vil fjernstyre oss, skatte oss, bygge oss ned og kreve våre ressurser.

Vi som setter pris på personlig frihet og nasjonens frihet er også opptatt av å sikre disse verdiene inn i fremtiden. Det er derfor presserende nødvendig å alliere oss med slagkraftige samarbeidspartnere, som USA i NATO. Vi må snarest oppfylle de økonomiske forpliktelsene og gjerne øke vår andel utover avtalen. Vi må også snarest legge til rette for NATOs tilstedeværelse i Norge, gjennom forhåndslagring og øvelser.

Det er pinlig, men mange andre oljeproduserende land ler seg nok skakke under palmeskyggene og gapskratter mens de slår seg på lårene når norske politikere i flokk skal bygge ned oljeutvinningen og stenge oljekranene – igjen et offer til klima-guden fordi vi-er-så-gode-så.. Vi må, helt uten overmoralistiske hemninger fortsette oljeutvinningen som er innbyggernes ! ressurs så langt og så lenge det går an, selvfølgelig også i nye områder nordover med eller uten iskant.

Dersom Fremskrittspartiet ikke appellerer til småparti-sympatisørene og tar eierskap til avvisningen av ‘’menneskeskapte klimaendringer’’, vil andre måtte gjøre det. Dette må garantert bety dannelsen av et nytt parti, gjerne med aktuelle avhoppere fra Fremskrittspartiet. Den samstemte klima-galskapen på resten av den politiske skalaen er skremmende, forstemmende, ondskapsfull og frihetsberøvende for enkeltmennesket og nasjonen – slik kommunisme alltid er, uansett farge.
Mange unge mennesker er blitt og blir fortløpende hjernevasket med klima-propaganda, med det resultat at de har mistet både drømmer og fremtidsutsikter. Det finnes ikke engang håp om et vanlig liv med innslag av lykke, bare mørke og tung negativitet. Det er dessverre ikke det minste overraskende at så vidt mange unge velger å ta sitt eget liv – et direkte bevis for at propagandaen har vært en suksess!

Det er forstemmende når Frp var med på å bake lisensavgiften til NRK inn som generelt skattetrekk; det skal se ut som om avgiften er borte, men den blir bare tvunget på oss et annet sted – mens NRK håver inn mer enn 6 milliarder kroner i året og som brukes til å spre propaganda som vi er så sterk uenige i. Derfor; STOPP ALL pressestøtte og skjult lisensavgift !

Likeså har fakturaen for veiavgift forsvunnet, men blir like fullt krevd inn gjennom et annet system, forsikringsselskapene der du har dine kjøretøy forsikret.
Både lisensavgiften og veiavgiften skjules for å få nettopp deg til å glemme at de finnes, få deg til å holde kjeft, ikke protestere, ikke kritisere – kort sagt: Du skal ikke ha noen mening, men la deg underkue og betale.

Fremskrittspartiets fundament var kampen ‘’for sterkt nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep’’. Det er derfor på tide at partiet aktiverer dette mottoet og da er det uhørt å overføre milliardbeløp som brukes mot partiet i et statlig drevet meningsmonopol, det er på tide å fjerne den skjulte lisensavgiften, og det er på tide å fjerne den skjulte veiavgiften.
ALLE har nytte av god samferdsel og derfor må alt av statlig veibygging og veivedlikehold finansieres over skatteseddelen, uten å belaste et utvalg av brukere av veinettet etter forskjellige byråkratiske og dermed fordyrende modeller.

Det utkrystalliserer seg noen tema som krever sterkere fokus enn andre; det er engasjementet for å sikre enkeltmenneskets frihet og ytringsfriheten uten statstilskudd for propaganda, der er en dramatisk innskjerping av innvandringspolitikken på alle mulige nivå, og det er et bastant oppgjør med løgnene rundt menneskeskapte klimaendringer; der Fremskrittspartiet vil være det partiet som står for realisme og som igjen gir håp!

Hvem skal så lede Fremskrittspartiet fremover?
Det er et skrikende behov for en ledelse som setter Norge først i alle spørsmål, blant annet som beskrevet ovenfor. Det er likeens et skrikende behov for TYDELIGHET, en uredd tydelighet som må prege både ledelsen og resten av partiet. Det nytter ikke med runde formuleringer for å tilfredsstille politiske motstandere som gjennom sin politikk river nasjonen i stykker.
Valg av riktig retning og riktig ledelse vil under landsmøtet være helt essensielt for Fremskrittspartiets eksistens. Det vil være fatalt om man setter seg i en situasjon der et nytt parti overtar Fremskrittspartiets rolle. Det er faktisk nå det gjelder!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags