Tida er inne for å styrke Forsvaret, og det innebærer en styrking av tilstedeværelsen i nord

Av
DEL

KronikkSjef ved Forsvarets operative hovedkvarter ved Reitan, Rune Jakobsen, sa i et intervju med VG tidligere i høst at «Hoveddilemmaet for hele Forsvaret, hvis vi skal gå videre med de samme ressursene som vi har nå, er at vi ikke er i stand til å holde ut til alliert hjelp kommer. Det er det første vi må fikse». Det er en svært viktig beskjed fra en av de øverste lederne i Forsvaret, og vi må ta den på alvor.

Forsvarssjefen legger tirsdag fram sitt fagmilitære råd til regjeringen. Det er en faglig anbefaling vi i nord leser med den største interesse, både fordi det angår mange forsvarsansatte i våre kommuner og fordi sikkerhetspolitikken i aller høyeste grad angår oss i Nord-Norge.

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske satsingsområde. Dette er det bred enighet om. Ei positiv utvikling i nord oppnås ikke uten sikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet. Det bidrar vi først og fremst til med kunnskapsutvikling og kontakt mellom folk og organisasjoner på tvers av landegrenser i nord. Trygghet og stabilitet handler også om sikkerhet og beredskap, og i dette har Forsvaret en nøkkelrolle. Høyere aktivitet langs kysten, mer ekstreme værutfordringer som følge av klimaendringer gir oss nye beredskapsmessige utfordringer, særlig i nord. Forsvaret har en nøkkelrolle også i dette arbeidet.

Langsiktig satsing på nordområdene har vært et grunnleggende element i norsk sikkerhetspolitikk. For å sikre norske interesser, er det nødvendig at Forsvarets kapasiteter, både operativt og på ledelsesnivå, er tungt til stede i nordområdene. Dette var årsaken til at Stortinget i 2008 vedtok at Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) skulle legges til Reitan i Bodø. I dag er Reitan Norges, men også NATO-alliansens, vindu mot nordområdene.

"Forsvarets toppledere må ha førstehånds kjennskap og forstå kompleksiteten i nordområdene.

Forsvarets toppledere må ha førstehånds kjennskap og forstå kompleksiteten i nordområdene. Det er for eksempel avgjørende at ledelsen ved FOH og ledelsen ved Kystvakten har fast dialog med sine russiske motparter. Det er en stabiliserende dialog av stor betydning for nasjonenes forståelse av hverandre.

Samtidig er verden er i endring. Stormaktskampen er framtredende, og ordbruken for eksempel rundt atomvåpen fra noen av verdens stormakter er tøffere. Da etterretningstjenesten tidligere i år ga ut sin rapport «Fokus 2019» var de tydelige på at etterretningstrusselen fra fremmede statsmakter er den mest omfattende og pågående sikkerhetsutfordringen for Norge. Når det globale sikkerhetsbildet er i endring, påvirker det også oss. Vi er avhengige av å ha et Forsvar som møter de mer tradisjonelle sikkerhetsutfordringene. Men også utviklinga på andre områder, som for eksempel teknologiske, psykologiske og hybride virkemidler, påvirker forsvarsevnen. Dette må vi ruste oss for.

Forsvarets overordnede oppgave er å forsvare landet. Denne oppgaven er uløselig knyttet til nord. Samtidig er det viktig å videreutvikle totalforsvaret og det sivil-militære samarbeidet. Vi må sørge for å ha en troverdig forsvarsevne, nasjonal og alliert situasjonsforståelse og evne til suverenitetshevdelse og av episodehåndtering i norske hav- og interesseområder.

Jeg mener at vi i Norge må ha et Forsvar som er i stand til å ivareta en elementær oppgave som det å forsvare oss inntil vi mottar allierte forsterkninger. Jeg er derfor enig med FOH-sjefen: Det må fikses. Dette handler ikke om en opprusting i et militært kappløp i nord, men om grunnleggende trygghet og vår evne til å forsvare oss uten å gjøre oss for avhengige av andre. Forsvar er først og fremst folk. Når vi som er forsvarsordførere i nord engasjerer oss i Forsvarets framtid, så handler det om så mye mer enn en kamp for arbeidsplasser i kommunene våre. Vi kjenner Forsvaret, og vi vet at utviklinga av Forsvaret er viktig for samfunnsutviklinga og mulighetene i Nord-Norge.

Jeg er opptatt av utviklinga i Nordområdene. Jeg har tro på den norske totalforsvarsmodellen der militære og sivile kapasiteter og ledelse støtter hverandre. Den skal fungere i fred, krise og krig, og blant annet bidra til at våre fiskeriressurser og andre viktige naturressurser og verdier i nord ivaretas. Store, nasjonale interesser som gir behov for tilstedeværelse og oppmerksomhet i Nordområdene, slik at vi kan sikre fred og stabilitet. Tida er inne for å styrke Forsvaret slik at vi som land kan møte den sikkerhetssituasjonen vi står i. Det innebærer en styrking av tilstedeværelsen i nord.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags