Norge må ikke falle for fristelsen til å kompensere for lavere egen forsvarsinnsats med økt amerikansk tilstedeværelse

Av
DEL

AproposApropos

Alle nasjoner baserer sitt forsvar på en del grunnleggende, strategiske vurderinger. De kan skifte over tid, men de mest fundamentale kan ikke endres uten at man samtidig endrer hele innretningen på sitt forsvar.

For Norge er en av disse grunnforutsetningene vårt Nato-medlemskap, og støtte derfra om vi angripes utenfra. Men det vil ta tid å få en slik støtte på plass, flere uker, ja, måneder i verste fall. I mellomtiden må vi selv sørge for å holde fienden stangen.

Der ligger det minimumsnivå vårt Forsvar må ha for at norsk sikkerhet skal kunne ivaretas.

Det er derfor illevarslende når lederen for Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH), Rune Jakobsen, hevder at vi ikke lenger har denne evnen.

Nå vil en forsvarsledelse alltid ønske seg flere ressurser, men Jakobsen argumentere godt for hvorfor situasjonen er slik han beskriver.: Marinen mangler skip, flyvåpenet er inne i et «generasjonsskifte» når det gjelder materiell og en av tre nordnorske bataljoner er omgjort til en beredskapsavdeling.

Deler av dette skyldes uheldige omstendigheter og nødvendig fornyelse, men ikke alt. Og uansett årsak er det uakseptabelt at vårt land skal være så ubeskyttet som det er i dag.

Ikke fordi noe angrep synes nært forestående, men fordi det svekker vår posisjon, både innad i Nato og overfor vår store nabo i øst.

Dette skjer dessuten i en situasjon med økende spenning i Arktis.

Russland ser nok fremdeles på nordområdene som en blanding av ressursbase og nøkkel til landets annenslagstyrke. Det gir russisk sikkerhetspolitikks nordlige dimensjon primært en defensiv innretning.

Kolahalvøya er både base for landets strategiske atomubåter, og korteste vei til internasjonalt luftrom for deres strategiske bombefly. Å forsvare dette er en like fundamental del av russisk sikkerhetspolitikk som Norges HUTAK (Hold Ut Til Allierte Kommer).

Det betyr at russerne vil være ekstremt vare overfor alt som kan oppfattes som en trussel mot selve bastionen i deres forsvar, Kolahalvøya.

Norge alene oppfattes neppe som noen trussel, men en økt tilstedeværelse av amerikanske tropper og utstyr nær Kolahalvøya vil utvilsomt ses slik.

Nå vil russerne alltid overdrive denne trusselen i sin propaganda, og Norge kan ikke la sin forsvarspolitikk styre av russiske ønsker.

Problemet er at den russiske frykten for å innsirkles av fiender er mer enn propaganda, det er en bestandig og grunnleggende frykt i russisk sikkerhetspolitikk, og har vært det i hundrevis av år.

Så uansett hvor overdrevet vi måtte synes denne frykten er, så styrer den mye av russisk militærbruk. Slik sett er det lett å se den siste tidens økte øvingsaktivitet utenfor Norge som et forsøk på å utvide grensene for bastionen.

Det er heller ikke uten grunn at Russland oppfatter USA som mer aggressive i nord enn for bare få år siden.

Under Trump har USA utvilsomt gitt nordområdene økt sikkerhetspolitisk oppmerksomhet, ikke minst etter at Kina også har begynt å vise interesse for området.

Under Arktisk råds møte i Rovaniemi i mai kom USAs utenriksminister Mike Pompeo med klare advarsler til både Russland og Kina, og varslet et mer tilstedeværende USA i nord.

De siste årene har vi også merket en større amerikansk, militær tilstedeværelse i Norge, også helt i nord.

Dette er isolert sett intet stort problem, men koblet mot et svekket nasjonalt forsvar kan det fort bli det.

Norge må ikke falle for fristelsen til å kompensere for lavere egen forsvarsinnsats med økt amerikansk tilstedeværelse. Det vil skape et inntrykk av Norge som et slags framskutt hangarskip for amerikanske militærmakt.

Det vil igjen skape en helt ny dynamikk i forholdet mellom oss og Russland, og ytterligere destabilisere nordområdene.

Det er en enorm forskjell på å kunne få hjelp fra USA om vi angripes, og allerede ha hjelpen på plass. En "hjelp" som også kan brukes offensivt inn mot Kola.

Det haster derfor med å bygge vårt nasjonale forsvar tilbake til det nødvendige minimumsnivå det hittil har hatt. Ikke av hensyn til Russland eller USA, men av hensyn til oss selv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags