Forsvarets regnekunst

Av
DEL

LeserbrevDette var overskriften på AN´s leder 29. april, hvor dere blant annet skriver: ”Utgiftene til kjøp av Norges nye kampfly, F-35, har økt med 16 milliarder kroner siden 2012. Til det kan sies at mye av kostnadsoverskridelsene skyldes flytting av en aktivitet fra Bodø, som i dag synes unødvendig, men vi skal la det ligge. Bodø lever med vedtaket om å legge ned den militære flybasen her, verre er det at vi nok en gang ser et Forsvar som har store problemer med å beregne de reelle kostnadene ved omstruktureringer, flyttinger og nye innkjøp. Hvorvidt dette skyldes en bevisst nedskalering av kostnadene for å få de politiske vedtak Forsvaret ønsker seg, eller skyldes dårlig handverk, skal vi ikke spekulere i. Uansett er det, i en tid med forverret trusselbilde, svært alvorlig.”

Jeg finner det svært defensivt fra pressens side å la denne galskapen ligge og ikke spekulere i årsakene. Pressen som ”vaktbikkje” burde satt ”flomlys” på denne gjentatte sløsingen av milliarder av fellesskapets midler, som i forsvarssammenheng heller ikke styrker Forsvaret, snarere tvert imot. Kan så slett politisk handverk i lengden aksepteres?

Jeg vil tro at journalister som tar seg tid til å sette seg inn i og grave i dette materialet, stille ansvarlige til veggs, komme til bunns i hva som ligger bak og hvorfor dette får lov til stadig å skje uten konsekvenser for noen, ville kvalifisere til journalistpriser.

Store overskridelser i forsvarssammenheng synes å være regelen - ikke unntaket. Ingen stilles til ansvar, verken regjering, forsvarsminister, stortingsrepresentanter, forsvarssjef, statssekretærer, fagmilitære rådgivere, konsulenter, lobbyister med flere. Merkelig er det også at de aldri lærer. De lever tydeligvis etter devisen: Det er aldri for sent å lære, derfor utsetter vi læringen.

Et typisk kjennetegn er total mangel på selvkritikk og evne til å snu. Åpenbart smerter det mer å miste ansikt, enn å spare skattebetalerne for milliarder av kroner.

Hadde Forsvaret blitt drevet som en privat bedrift hadde manglende økonomisk styring av bedriften ført til mange hoderullinger.

Eksempler på Forsvarets ubegripelige flyttemani og feilslåtte innkjøp og salg er mange.

Flytting fra Bodø til Ørlandet er allerede nevnt.

En godt fungerende flybase for overvåkingsfly på Andenes, som har alt av infrastruktur, skal flyttes 10 mil sørover til forsvarsmessig tidligere nedlagte Evenes for å bygge opp det samme der. Evenes har ugunstig topografi, begrenset areal, nærliggende verneområder og drives i dag på dispensasjon. Kalkulert kostnad fra Forsvarsdepartementet på 3,7 milliarder har sprukket betydelig allerede før spade er satt i jorda. Sannsynlig sluttkostnad ut fra poster som ikke er tatt med blir vel like gjerne en dobling. (Man tar heller ikke med følgekostnader som sorterer under andre departement. Generelt kalles gjerne overskridelser i etterkant for uforutsette kostnader. Og Stortinget bevilger erfaringsmessig stadig mer når budsjettpotta er tom).

Flytting av 339 skvadronen fra Bardufoss til Rygge, som ble vedtatt nedlagt for to år siden, føyer seg inn i rekken av ”fagmilitære råd” om å forlate noe som har alt av infrastruktur for å bygge det samme opp tilstrekkelig langt sør i landet, og samtidig svekke Forsvaret i nord.

Lista over rådyre forsvarsdisposisjoner er lang. Kan kort nevne fregattkjøp, NH90 helikoptre, flytting av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes, salg av ubåtbasen Olavsvern for under 1 % av hva det kostet å bygge basen, som senere også har vært utleid til russere.

Det er nå engang slik at dersom Forsvaret ikke blir troverdig forvaltet i fredstid, er det liten grunn til å tro at det vil fungere i en krisetid. Det har vi tidligere erfaring for.

Oddmund Storaker

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags