Andøya flystasjon, pressen og kritisk tenkning

Av
DEL

LeserbrevAftenposten løfter tirsdag 25.09 «Andøya-saken» i forbindelse med Forsvarssjefens (FSJ) Fagmilitære råd (FMR) som offentliggjøres 8 oktober. I sin analyse av Andøya flystasjon ser man tydelige trekk på at journalisten Sveinung Bentzrød, noe ukritisk, legger til grunn regjeringens forsvarspolitikk og analyser som «en etablert sannhet» og antakelser som tilsier at engasjementet rundt saken omhandler lokale arbeidsplasser.

Det er nok langt fra bare andværinger som er bekymret over regjeringens respons på den sikkerhetspolitiske utviklingen i Norges interesseområder. Derfor er det beklagelig at et nesten samlet pressekorps unnlater å teste regjeringens sikkerhetspolitiske paradigme ved å stille kritiske spørsmål omkring regjeringens prioritet av kapasiteter og understøttelser av disse, inkludert basestruktur.

«Andøya-saken» kan ikke analyseres som et isolert tilfelle, men må vurderes i sammenheng med at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har understreket at militær aktivitet i Bodø skal avvikles til fordel for næringslivets interesser. Aftenposten burde utfordre regjeringen om styrkeproduksjonen Bodø utfører i dag på vegne av Norge og NATO er overflødig? Dersom svaret er nei, burde avisen naturligvis følge opp; Skal den tapte kapasiteten erstattes eller overføres til en annen lokasjon?

Med et aggressivt og selvhevdende Russland burde Aftenposten, og media generelt, være kritisk til regjeringens nedleggelser av basestruktur som understøtter strategisk viktige kampflyoperasjoner i nordområdene.

Det amerikanske nyhetsbyrået CBS publiserte i mai 2019 et intervju med Generalmajor Russell Sanborn. Generalen uttalte seg om øvelsen Arctic Challenge Exercise i Nord-Skandinavia, som inkluderte 140 fly. Ifølge forsvarets nettsider var Bodø flystasjon vertskap til den største konsentrasjonen av kampfly. Generalen kalte øvelsen en «deterrence exercise» som hadde til formål å sende Russland et signal; NATO står samlet i nord og vil svare på russisk aggresjon som en koalisjon. Jeg vil tro at Aftenposten mener at slike øvelser er nødvendig også i fremtiden?

Luftmaktens betydning i strid kan ikke understrekes godt nok. I februar 2016 publiserte Air Force Magazine en artikkel, skrevet av oberst (p) Phillip S. Meilinger, med doktorgrad innen militær historie. Han skriver blant annet; «luftmakt er den desidert viktigste faktoren som avgjør utfallet i en moderne konvensjonell krig» og at «luftmakt må være styrkesjefens absolutt første prioritet». Det er i dette perspektivet «Andøya-saken» må analyseres av journalister.

Det medfører riktighet, slik Bentzrød skriver, at regjeringens fortolkning av Stortingets vedtak angående en fullstendig nedleggelse av Andøya flystasjon er endret. Imidlertid tar journalisten for gitt at flyplassens status som «beredskapsbase» medfører et behov for «noe infrastruktur». Dette medfører ikke riktighet Bentzrød, det er nok behov for all infrastruktur og mer til!

Gitt luftmaktens strategiske betydning innenfor spekteret avskrekking og væpnet konflikt, burde Aftenposten og andre aktører være mer kritisk til aktuelle politikere og deres rådgivere som applauderer «kraftsamling» og bruk av sivile flyplasser med lav stridsverdi til militære formål. Det er betimelig å vise til Generalmajor (p) og avdøde Per Egil Rygg, som ved Oslo Militære Samfund i 2015 forklarte begrepet stridsverdi:

«Med operativ stridsverdi menes kapasitet innen drivstoff, ammunisjon, stridsanlegg, K2, beskyttet infrastruktur og flyoperative flater. Det er slike baser Luftforsvaret trenger for å kunne drive operasjoner i hele konfliktspekteret fra fredsdrift til høyintensitet. Det er også slike baser våre allierte trenger. Det er viktig å være klar over at det er svært stor forskjell på en sivil flyplass og militær flystasjon. En militær flystasjon er bygd for krig. Det er ikke en sivil flyplass … Sivile flyplasser kan godt nyttes i fredsmessige lavintensitets-operasjoner, men de har meget lav stridsverdi i høyintensitets-operasjoner».

Beskrivelsen fra tidligere sjef Luftforsvaret støttes av nåværende sjef ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH), Generalløytnant Rune Jakobsen, som ved flere anledninger har uttalt at FOH har behov for hver eneste kvadratmeter militær infrastruktur ved Andøya flystasjon. Dette bør Bentzrød og andre som tror Forsvaret kan forlate Andøya, eller bruke «noe infrastruktur», merke seg.

Vurderingen fra tidligere sjef luft og nåværende sjef FOH har støtte langt inn i de amerikanske sikkerhetspolitiske institusjoner; eksperter i RAND og Project 2049 Institute har gjennomført flere trusselvurderinger og høringer i forbindelse med trusselen fra langtrekkende presisjonsvåpen. Rapportene peker på tradisjonelle kampflybaser som et effektivt forsvarstiltak; betong sheltre, store operative flater, flere rullebaner, RRR (Rapid Runway Repair), spredning og narretiltak er definert som en styrkemultiplikator: En robust kampflybase øker den operative evnen til Luftforsvaret.

Ingen nevner kraftsamling under en «paraply». Hva er det Frank Bakke-Jensen (H) og Langtidsplan-partner Arbeiderpartiet vet som våre allierte ikke forstår?

Rapportene peker på at det er ikke mulig å fullstendig beskytte en base med luftvern, derfor børster NATO støvet av den kalde krigens doktriner; spredning er den nye fremtiden. Årsaken til dette kan vi finne blant annet i defencenews.com, som 5 april 2017 rapporterte at sjefen for de amerikanske strategiske styrker, General John Hyten, opplyste det amerikanske Senatet at NATO ikke er i stand til å beskytte seg mot russiske kryssermissiler. I det norske tidsskriftet Luftled av juni 2017, forklarer Brigader General (p) Kenneth Todorov at passive forsvarstiltak (som utgjør en robust kampflybase) er en «obligatorisk» del av et missilforsvar.

Aftenposten og andre aktører opptrer useriøst når de antyder at «Andøya-saken» handler om lokale arbeidsplasser og en slags uvilje for å tilpasse seg en «fagmilitær riktig utvikling». Saken har betydelig større omfang og kompleksitet enn det Bentzrød beskriver. Dette må også vurderes ut fra faktiske operasjonelle forhold ved Evenes; stasjonen ble forlatt av Forsvaret og lagt i møllpose grunnet til tider meget utfordrende værforhold og mange bratte taxebaner. Evenes viste seg som en ugunstig kampflybase for avanserte militære flyoperasjoner, særlig på vintertiden, med flere kampfly som skled på isen og havnet i grøftekanten. Videre har Luftforsvaret selv avskrevet Evenes som en fullverdig kampflybase, men vurdert den som «brukbar» som en base for beredskapsfly (QRA).

Gitt kampflyenes strategiske betydning, mengden kampfly som er påkrevet for å avskrekke effektivt og trusselen som langtrekkende presisjonsvåpen utgjør mot flybaser, er det en fullstendig feilslutning å «kraftsamle» på en base i Nord-Norge. En slik politikk gjør Norge svært utsatt for et strategisk overfall og begrenser vår handlefrihet som en suveren stat.

Det er sterkt beklagelig og uforståelig at Aftenposten og andre journalister ikke analyserer «Andøya-saken» gitt denne virkeligheten som vi befinner oss i.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags