Fornuftig retrett

Av

Steigen har fått et fortjent pusterom. Det må benyttes til å øke bokraften lokalt, ikke minst blant unge mennesker.

DEL

LederDet kan i utgangspunktet se lite og uvesentlig ut. 11 elever ved en videregående skole i distriktet. Slike som før eller senere vil måtte flytte til byen uansett. Kanskje tenkte de slik, skolemyndighetene da de foreslo nedlegging av førsteklassen i studiespesialisering ved Knut Hamsun videregående skoles avdeling i Leinesfjord. Nå er beslutningen reversert, og klassen kan likevel igangsettes fra høsten av. Med vedtaket følger det strenge krav om innsparing og effektivisering ved skolen. Det er et fornuftig krav, i en tid der Nordland fylkeskommune må snu alle steiner for å spare penger. Men enda mer fornuftig er det å reversere planene om nedlegging og la klassen i Steigen få starte i høst likevel. Slik det også ble lagt opp til da den videregående skolestrukturen ble behandlet i fylkestinget forrige høst.

Verden ser helt ulik ut om den vurderes fra New York eller Bodø. Eller fra Steigen. Det har lenge vært et distriktsopprør på gang, både internasjonalt og nasjonalt. Det er naturlig i en tid der makt i økende grad sentraliseres. Man kan godt hevde at dette er nødvendig, men man kan ikke bestride faktum. Mye av veksten til Senterpartiet de siste årene – og enda mer populistiske partier internasjonalt – kan tilbakeføres til store deler av befolkningens følelse av ikke å få være med på å bestemme egen framtid.

I Nordland har dette handlet om store kutt i blant annet samferdsel og skoletilbud, kutt som utvilsomt har rammet distriktene hardere enn byene. Det er naturlig; når man må spare er det riktig å vurdere hvor mange som vil lide under kutt i tjenestenivået. Men dette er en for enkel vurdering, man må også se på de mer langsiktige ringvirkninger av kutt. I Nord-Salten betyr det spesifikt å se på hva skolekutt vil få å si for samfunnet som helhet. En nedleggelse av klassen i Steigen rammer nemlig langt ut over de enkelte elever som må avslutte sin skolegang andre steder. Det handler om en positiv samfunnsutvikling som kan stoppe opp, og som derfor kan påføre både Steigen og Nordland enda større utgifter på sikt enn det man sparer ved å kutte klassen nå.

Fylkeskommunens utdanningsavdeling skal derfor ha ros for – i samarbeid med skolens ledelse – å ha funnet en god løsning, i hvert fall på kort sikt. For dette betyr på ingen måte at problemene for Steigen, Hamarøy eller de videregående skolene i distriktene er over. Folketallet i Nordland generelt, og distriktene spesielt, er fortsatt i fritt fall, og lite tyder på at trenden vil snu. Dette er derfor ikke siste gang det vil oppstå strid om antall videregående klasser i Nordland, og hvor de skal lokaliseres. Men for nå har Steigen fått et fortjent pusterom. Det må benyttes aktivt til å øke bokraften lokalt, og ikke minst blant unge mennesker. Hvis ikke vil forslaget om kutte dukke opp igjen før man aner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags