Fokuset i mobbearbeidet bør endres

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Leserbrev 

Alle snakker om mobbing og hva vi kan gjøre for å forhindre det og gjøre skoledagen bedre for elevene. Men hva får vi egentlig til? Mobbingen har endret noe karakter; fra synlig til skjult. For oss ser det ut som at oppmerksomheten først og fremst er rettet mot identifisering av mobbesituasjonene, og tiltak for å forhindre disse.

 

Nulltoleranse mot mobbing er viktig å si for politikere og skoleledere, og er mange steder utgangspunktet for det arbeidet som skjer på den enkelte skole. Rapporten «Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø.

Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker» fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har studert god praksis og utfordringer i skolenes arbeid med å skape gode psykososiale miljøer for elevene.

Den peker på at selv med nulltoleranse som utgangspunkt er det mye av negative kommentarer og krenkelser som ikke blir oppdaget eller tatt tak i. I rapporten foreslår forskerne derfor at personalet i fellesskap og sammen med elevene bør diskutere og utfordre oppfatninger om hva som er krenkende og hvor tålegrensene skal gå i praksis.

Hvorfor ikke bruke mer ressurser på å skape et skolemiljø der elevene trives, er inkludert og sett. Vil ikke det å skape et positivt miljø være en type tiltak som i tillegg til å lage en hverdag preget av trivsel, gi overskudd til å jobbe med læring, også forebygge mobbing og de negative opplevelsene?

Vi kjenner til videregående skoler som har arbeidet systematisk med å skape et godt skolemiljø, og som har oppnådd gode resultater i form av samhold og mindre frafall. Rapporten fra HiOA er basert på intervjuer med 20 skoler som har fått til en bedring i skolemiljøet og opplevd at deres eget arbeid har vært sentralt for å få det til.

Tre strategier går igjen i disse skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø: atferdsregulering, relasjonsarbeid og fellesskapsbygging.

Forskerne bak studien mener deres funn indikerer at fokus bør dreies fra nulltoleranse som verdi i skolekulturen til oppmerksomhet på hvilke faktorer som hemmer gjennomføring av nulltoleranse og «hever tålegrensene» i praksis.

Klassemiljø, i betydningen å etablere et kollektiv, fellesskap og «gyldig vi» mellom elevene i klassen, på tvers av vennegrupper, trekkes fram som et viktig område å forbedre.

Dette er i tråd med hva vi i Rådet har vært opptatt av, og som vi kaller et inkluderende skolemiljø. Her er en av forutsetningene god skole - og klasseledelse.

Rådet for psykisk helse vil ha mer vekt på å skape et positivt arbeidsmiljø for elevene. Klassemiljøet må styrkes, så eleven opplever mer av det gode.

Det er tiltak som i tillegg til å lage en hverdag preget av trivsel, samarbeid og overskudd til å jobbe med læring, også forebygger negative opplevelser i skolen.

Oppmerksomhet om negative forhold, og skadebegrensning, må ikke overskygge arbeidet med trivsel og fellesskap. Vi vet det virker. Nå kan vi gjøre det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags