Flink og ordinær

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserbrev

Flink pike-begrepet snyter kvinner for posisjon og anerkjennelse. Når kvinner nå har de beste formelle kvalifikasjonene, blir det nærmest en ulempe.

«Herregud, du er så flink og spesiell», synger DeLillos & Ida Maria. Om kvinner gjelder snarere «Herregud, du er så flink og ordinær». At kvinner nå tar høyere utdanning i så stort monn, og med så fantastiske resultater, er ikke omgitt av bravur og beundring. Det er for strebersk. Vi prøver for hardt.

Helt fra jeg gikk på ungdomsskolen har det så å si bare vært jenter og kvinner i toppen. Mennene har gjort mindre ut av studier, og hatt lavere karakterer. Men det har gått bra med dem. De har gründet guttedrømmen, eller nerdet og nettverket seg inn i jobber de ikke er formelt kvalifisert til.

Ifølge Likestillingsutvalget er det mer kritisk for jenter å droppe ut av videregående, mens guttene stort sett kommer seg i jobb og utdanning likevel. Verden ligger ikke for jenters føtter selv med formelle kvalifikasjoner. Uten kommer vi ingen vei.

Kanskje er det dette vi har skjønt? Helt fra barneskolen av husker jeg at vi jenter var mye reddere for å prestere dårlig eller bryte reglene. Hva slags piker var vi om vi ikke var flinke? Tilsynelatende var det bare jentene som siden ble skremt av det sterke karakterpresset. Som grein når vi fikk en firer, for hvordan skulle livet bli nå? Som fryktet opptaket til videregående, selv om mange av oss lå en hel karakter over snittet for å komme inn på samtlige skoler.

Frykten er samtidig rasjonell. Det finnes mange eksempler på menn som har gått andre veier enn den opplagte til et godt voksenliv. Fra halvstuderte røvere til selvgjorte suksesser, viser mannlige forbilder at det ikke er så farlig å gjøre alt rett ved hver korsvei. Kan kvinner se til disse forbildene, når vi vet at svært mange strukturer i samfunnet favoriserer menn? Når vi ser at kvinner diskrimineres i alle deler av arbeidslivet, nå senest med mye rabalder rundt toppjobber? Du må være dobbelt så dyktig for å ha en sjanse, er det verden forteller jentene. Vi lytter og tar lærdom.

Finnes det noe mannlig motsvar til flinke piker? Ikke nerder, for de har en brennende interesse for faget, mens flinke piker bare higer etter beste karakter. «Flink pike»-begrepet snyter dermed kvinner for anerkjennelse. Det usynliggjør kvinners engasjement og talent, og mistenkeliggjør deres kunnskapstørst.

Samtidig er det ikke bare jentene som taper på et «flink pike»-stempel. Når gode skoleprestasjoner kobles så tett til femininitet, skaper det en beklemt posisjon for flinke gutter. Vinnerkulturen blant jentene på min skole hadde sin motkultur hos guttene. Femmer på en prøve i ny og ne kunne utløse klapp på skulderen, og guttene hadde gjerne noen fag det var akseptert at de var gode i. Femmere eller seksere over hele linja ble derimot problematisk for de andre i gjengen.

Her rører vi ved det kjerneproblemet som oppstår når man kobler bestemte egenskaper til enten kvinner eller menn; det straffer begge. Når det å ta vare på egen helse, snakke om følelser eller ikke ta unødig risiko forbindes med kvinner, styrker det mandigheten å innta demotsatte posisjonene. Menn vanskjøtter i større grad egen helse, skader seg og dør av halsbrekkende manøvrer, og tier om psykiske problemer. Hovedårsaken til at menn lever kortere enn kvinner er en skadelig mannskultur, ikke biologi.

Det er ikke et problem at kvinner er ekstremt kunnskapsrike og dyktige, men det er et problem at spillereglene er annerledes for oss enn for mennene. Kvinners kompetanse blir lettere oversett, og flink pike-begrepet er med på å feie fantastiske prestasjoner under teppet. At jenter med rette skal være mer engstelige enn gutter for om evnene deres vil gi uttelling er en urettferdighet verdt å ta opp på kvinnedagen. God 8. mars!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags