Sjømatnæringa må ta ansvar

Årets kvalitetsfisker, Tor Inge Nilsen fra Ballstad sammen med mannskapet.

Årets kvalitetsfisker, Tor Inge Nilsen fra Ballstad sammen med mannskapet.

Av

En fjerdedel av all sjømat ender opp i søpla. Skal vi nå FNs bærekraftsmål må det tallet dramatisk ned. Norsk fiskerinæring har et ansvar for å redusere matsvinnet på lik linje med andre bransjer – og det ansvaret starter på havet.

DEL

KronikkNorsk villfisknæring produserer mat. Det leveres også fisk til andre formål som fôr, bioteknologi og medisin, men først og fremst som mat til folk. Da må kvaliteten holde mål hele veien fram til den som skal spise maten, ellers ender den som søppel. Omkring 25 % av sjømaten forsvinner fra levering til forbruker, viser en undersøkelse FNs matvareorganisasjon (FAO) publiserte i sommer. Tallet gjelder fiskeprodukter på global basis, men også norsk dagligvarehandel rapporterer høyt svinn på ferske fiskeprodukter.

Disse rapportene peker også på at det er forhold tidlig i verdikjeden som påvirker holdbarheten til produktene, og øker svinnet i butikkene og hos forbruker. Råfisklagets kontrollører bekrefter at det er potensial for forbedringer i næringa. Internasjonalt holder Norge fanen høyt hevet når det kommer til bærekraftig forvaltning av ressursene i havet. Sammen med fiskerinæringen har norske myndigheter lykkes med forvaltningen av viktige hvitfiskbestander slik som torsk, sei og hyse.

Norges Råfisklag er en viktig brikke i denne suksesshistorien. Gjennom ressurskontrollen bidrar vi til en god forvaltning og gjennom kvalitetstilsynet setter vi fokus på at den villfangede sjømaten skal leveres med best mulig kvalitet og holdbarhet. Men vi er ikke i mål. For å bedre statistikken for sjømatsvinn må alle leddene i verdikjeden jobbe aktivt for å få bukt med problemet, det nytter ikke at kvalitetsfokuset starter når råvaren er i produksjon – fokuset må begynne på havet. Fiskerne må gjøre de første grepene fordi kvaliteten som er tapt ved levering kan ikke hentes inn igjen.

En av utfordringene i dette bildet er den pågående struktureringen av fiskeflåten. Flere kvoter samles på ett fartøy og bemanningen som tidligere håndterte én kvote skal nå håndtere en større mengde fisk. Når den enkelte kvote i utgangspunktet er stor fordi bestandssituasjonen er god, blir arbeidet ekstra intensivt i sesongen og når fisken er lett tilgjengelig. Kanskje ikke alltid, men ofte vil betingelsene ikke være de beste for å sikre den behandlingen av fisken som skal til for å få god kvalitet og optimal holdbarhet.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ser nærmere på disse utfordringene og har nylig lyst ut midler til et forskningsprosjekt som skal kartlegge sammenhengen mellom fartøyers maksimale fangst- og føringskapasitet og kvalitet på levert råstoff. Men før forskningen sier sitt, er det mulig for den enkelte å ta ansvar. Fiskerne kan ta beslutninger som gjør at fisken de leverer har en kvalitet som sikrer at den havner på middagstallerken som god mat, i stedet for som avfall.

Fiskeindustrien har også et ansvar. Det råder knallhard konkurranse om villfisken og betalingsviljen er stor – også for råstoff som ikke holder optimal kvalitet. Når fisken først er kjøpt inn, produseres selvsagt alt og sendes ut i markedet. Med enkle grep kan fiskeindustrien selv bidra til å bedre kvaliteten på villfisken som leveres, for eksempel ved å sørge for at båtene tar med seg is og kjøler ned fisken raskest mulig etter opptak.

Den senere tid har handelsnæringen og mat- og serveringsbransjen fokusert på bærekraft og matsvinn, i både Norge og viktige markeder for norsk fisk. Om de gjør det på vegne av forbrukerne eller for å løfte eget image kan diskuteres, men effekten av et stadig økt fokus vil ufravikelig føre til en større praktisk betydning for dem som skal levere produktene. Kampen mot matsvinn har fått flere tunge aktører i norsk matbransje til å forplikte seg til en strategi hvor reduksjon av matsvinn er en del av innsatsen for å følge opp FNs bærekraftsmål mot 2030. Regjeringen anser at reduksjon av matsvinn er så viktig at Norge er på å finansiere arbeidet i FAO med reduksjon av svinn i verdikjeden for fisk (Prop. 1 S 2017-2018).

Norske fiskeres kompetanse og kunnskap om hvordan råstoff skal håndteres for å sikre best mulig kvalitet og lengst mulig holdbarhet, er dermed en vesentlig brikke i det store puslespillet om Norges og verdens matsikkerhet.

Norges Råfisklag skal fortsette å snakke kvalitet på norsk villfanget sjømat. God kvalitet er bærekraftig og betyr verdiskapning og omdømmebygging for norsk sjømat over tid. For å lykkes kreves det at alle samarbeider; fiskeren i båten, fiskeindustrien på land og politikerne i alle parti.

Hvert år deler Norges Råfisklag ut prisen «Årets kvalitetsfisker» til en fisker som alltid strekker seg og gjør det lille ekstra for å levere best mulig kvalitet. Fiskeren må utøve sitt fiskeri med gode kvalitetsholdninger, ha rigget båt og bruke redskap for kvalitetsleveranser, levere god kvalitet uavhengig av konjunkturer i markedet og framstå som et forbilde for andre. Fiskeren må ha bakgrunn i fiske eller fangst i Norges Råfisklags distrikt.

Årets kvalitetsfiskere 2007–2018

2007: Ronny Holst fra Nordvågen

2008: Karl Viktor Solhaug fra Svolvær

2009: Birger Krogh fra Tangstad

2010: Petter Gregersen fra Berlevåg

2011: Rino Mortensen fra Myre

2012: Jens-Einar Bjørkås Johnsen fra Båtsfjord

2013: Holger Nilsen og Bård Roar Johnsen fra Myre

2014: André Reinholdtsen fra Myre

2015: Paul O. Jensen fra Tromsø

2016: Kai O Elvan fra Andenes

2017: Finn Tore Frantzen fra Båtsfjord

2018: Tor Inge Nilsen fra Ballstad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags