Superprofitt i private barnehager

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL
4 mrd i EK på kreditsiden i balansen vil sikkert vise betydelig likviditet på debetsiden. Disse midlene skal etter loven (§ 14a) komme barna til gode.  De store barnehagekonsernene burde derfor ha likviditet til å kunne investere i nye barnehager der det er behov for flere plasser og/eller dekke økte kostnader som følge av den nye bemanningsnormen. 
 

LeserbrevHverken loven eller økonomiforskriften sier noe om maksimalt utbytte ved driften av barnehager, men loven har i § 14a en formulering om størrelsen på årsresultatet: "Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat." Hva er "rimelig"? 

Når avkastningen ved å investere i barnehager i 10-årsperioden 2007 til 2016 er over 3 ganger høyere enn å investere i aksjer på Oslo børs, må vi kanskje konkludere med at årsresultatet i barnehagene har vært mer enn rimelig. 

Da er det kanskje grunn til å spørre seg om statstilskudd og foreldrebetaling gir en urimelig superprofitt ved å investere i relativt risikofrie barnehager. Og at loven og/eller økonomiforskriften bør få formuleringer som sier noe om hva egenkapitaloppbyggingen skal benyttes til og om begrensninger av utbytteutbetaling.

Regjeringen vil ikke ha slike begrensninger i lovverket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags