Hundre år er ingen lang tid i et folks liv. Likevel kan mye skje. Som det har for norske samer, som i dag feirer at det er akkurat 100 år siden deres første landsmøte.

Jubileet feires over hele landet, med kveldens festforestilling i Tronheim som høydepunkt. Der deltar både Norges konge og statsminister, sammen med presidenten for samenes egen nasjonalforsamling, Sametinget.

Det går en klar linje fra det første landsmøtet i 1917 og til opprettelsen av Sametinget i 1989. Men selv om linjen er der, har den vært alt annet enn rak og direkte.

Den brutale fornorskningen av samene fortsatte i mange tiår etter 1917. Ja, vi må helt fram til 1980-tallet og Alta-kampen før et flertall i storsamfunnet innså det uakseptable i den behandling samene ble utsatt for.

Selve slaget om Altaelva tapte samene, men krigen om anerkjennelse vant de.

For mange nordmenn er nok samene fremdeles primært et eksotisk innslag i hverdagslivet. Selv om de er blitt mer synlige de siste tiårene, har mange en tendens til å definere samene som et «finnmarksfenomen».

Det er en beklagelig misforståelse. Samene er et folk i fire land, og innad blant samene finnes det flere «undergrupper», spredt stort sett over hele landet.

De har hver sin historie, hver sin kultur og hvert sitt språk, men likevel mye felles.

Også Salten har historisk sett vært en viktig del av Sameland, Sapmi. Derfor er det gledelig at denne historien nå synliggjøres mer og mer, blant annet gjennom Arran lulesamiske senter i Tysfjord, navnegiving og skilting, nå senest på Fauske.

Forholdet mellom «samer og bumenn» har historisk sett ofte vært anstrengt. Mye er gjort de siste årene for å rette opp i det, men fremdeles finnes det et konfliktpotensial her, ikke minst når det gjelder utnyttelsen av ressursene til lands og vanns.

Dette er problemer som kun kan løses gjennom dialog, med full respekt for at norsk territorium er bosatt av to folk. Hundrevis av år med forsøk på assimilering er endelig erstattet med god integrering, og slik må det fortsette.

På denne historiske datoen gjenstår det da bare å ønske alle norske samer til lykke med dagen: Vuorbbe bæjvváj!, laahkoeh biejjine, ollu lihkku beivviin!