Kjærlighet tatt forgitt!

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevHar du noen gang tenkt på at det er mange mennesker, spesielt unge mennesker, som tar foreldrene sine forgitt? All den kjærligheten de får, men ikke tar vare på? All den hjelpen de får, men ikke tenker over eller er takknemlig for?

Alt jeg vil, er å ha en mamma som kan elske meg like høyt som jeg elsker mine barn. Jeg trenger en mamma som kan gi meg en klem, en god og laaaang klem. Jeg skulle ønske at hun kunne holde rundt meg å aldri slippe meg igjen. Holde rundt meg så jeg kan føle meg elsket.

Alt jeg vil, er å ha en pappa som liker meg. En pappa som kan være stolt av den jeg er idag. En pappa som kan fortelle meg at alt jeg har oppnådd i livet er fantastisk. En pappa som kan bare være MIN pappa.

Hva er galt med mine ønsker? Har du noen gang tenkt på at akkurat det jeg ønsker meg, er noe du får hver dag? Du har en mamma som elsker deg, en pappa som tar vare på deg. En mamma og en pappa som er stolt av deg! BARE fordi du er deres.

Har du tenkt på at uansett hvor slemme foreldre kan være, så elsker vi dem likevel? Eller hvor hatfulle de kan være ovenfor deg og verden, men vi gir dem ikke opp likevel?

De slår, så trøster de. De voldtar, så sier de at det ikke var deres feil at det skjedde. De forlater deg og forventer at du skal springe tilbake til dem. Du HATER dem, men kan ikke la være å ELSKE dem. Dem er ALT og INGENTING for deg.

Alt jeg trenger er kjærlighet. Kjærlighet fra mamma og pappa. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags