Derfor er søknaden fra Bodø viktig

Å fortelle de nordnorske historiene ut til verden blir bare viktigere og viktigere. Det har NOSO gjort i flere år og organisasjonen tror at Bodø som Europeisk kulturhovedstad vil fylle en viktig rolle på dette feltet.

Å fortelle de nordnorske historiene ut til verden blir bare viktigere og viktigere. Det har NOSO gjort i flere år og organisasjonen tror at Bodø som Europeisk kulturhovedstad vil fylle en viktig rolle på dette feltet. Foto:

Av

Å bli Europeisk kulturhovedstad handler om så mye mer enn kunst.

DEL

KronikkNår Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) støtter arbeidet med at Bodø skal bli Europeisk kulturhovedstad, er det ikke for å ivareta egne interesser. NOSO er ikke avhengig av at Bodø får en slik status.

Det vi i NOSO ser og vet, er at en slik status er viktig på svært mange områder – også langt utover det kunstneriske. Ikke minst handler det om å få fortalt historiene fra nord. Disse historiene er mange, og viktige å få fortalt.

Kulturhistorien, den som forteller noe om hvem vi er, hvorfor vi er som vi er og hvordan vi lever og overlever i denne delen av verden er relevant for mennesker langt utover Norges grenser. Knut Erik Jensens dokumentarfilm Heftig & begeistret fortalte mye av dette gjennom sitt portrett av et lite mannskor i Berlevåg. Og den var interessant for et stort publikum langt, langt utenfor Nord-Norge.

Samfunnshistorien er like viktig. Hvilke utfordringer har vi stått overfor – og står overfor – i dette samfunnet. Armoden i tidligere tider, politiske svingninger og påvirkning, ressurskriser, krig, kald krig, klima og miljøtrusselen som har så stor, synlig og negativ effekt i Arktis. Hvordan vi står sammen og samarbeider for å møte disse utfordringene, og lykkes. Alt dette er relevant og interessant også for det internasjonale samfunnet.

Naturhistorien forteller også noe om hvem vi er og hvordan vi har blitt som vi er. Den forteller også noe om å leve i tøft klima, med ressurstilgang som til alle tider har variert og om forholdet vårt til naturen rundt oss.

Idrettshistorien er ingen pynt på kaka. Da Bodø/Glimt banet vei for nordnorsk fotball ved å kjempe seg til en rett til å være med i det gode, nasjonale selskap tidlig på 1970-tallet, var det viktig for langt flere enn de sportsinteresserte. Det hadde samfunnsmessig betydning.

Kunsthistorien er like relevant. Kunsten har blant annet som oppgave å se et samfunn og kulturen fra andre vinkler enn andre gjør. På denne måten stiller kunsten spørsmål ved normene og det etablerte – og skaper debatt, som igjen fører samfunnet videre. Mange nordnorske kunstnere leverer på et svært høyt nivå, og kan formidle mye til mange.

Reiselivshistorien er en viktig faktor, både økonomisk og for kunnskapsspredning. Vår perifere del av verden står sjelden i sentrum av nyhetssendinger eller rundt middagsbordene i Sør-Amerika og Asia. Men vi vet at stadig flere reiser hit, til den ytterste grense, den ytterste opplevelse. Vinterturismen har eksplodert flere steder i landsdelen, og den er viktig – langt utover det økonomiske. Men det økonomiske er ikke irrelevant. Kulturturisme er en av de raskest voksende næringene vi har – og blant de aller mest innbringende.

Alt dette er veldokumentert og for så vidt kjent fra før. Det er likevel lett å glemme i det daglige.

Vi i NOSO jobber hver dag med å fortelle disse historiene, gjøre landsdelen kjent for Norge og verden for øvrig. Markedsføre og promotere Nord-Norge og de mange viktige aktørene innenfor samfunnsliv, næringsliv og kulturliv som har historier å fortelle. Våre historier.

For å få fortalt disse historiene trenger du en scene. En talerstol. Ingen i Sør-Amerika, Asia eller Europa for øvrig lytter til oss når vi snakker i Bodø, Tromsø, på Fauske eller i Kirkenes, annet enn representanter som hører festtaler under en middag på en tilfeldig konferanse. Disse talene blir fort glemt.

Å skape arenaer hvor disse ordene når langt ut er mer utfordrende enn mange tror. NOSO er så privilegert at vi blir invitert av mange arrangører i land langt fra Norge. Da får vi plutselig en arena til å fortelle de nordnorske historiene og promotere alt vi er stolte over ved «hjemme».

Vi tar alltid med oss representanter for forvaltning, næringsliv, reiseliv, samfunnsliv og kunstfeltet på våre turer utenlands, og arrangerer møtepunkter der våre venner i nord kan få møte potensielle partnere der vi er. Det har gitt gode resultater og vi er glade for å kunne ha en slik rolle. Vi vet jo at det som er godt for Nord-Norge også er godt for oss. Og at det er en glede å kunne formidle de nordnorske historiene i utlandet.

Ikke minst fordi vi alltid møter et publikum som er oppriktig interessert i vårt landskap. Da NOSO spilte i Tokyo i fjor høst, kom det flere publikummere til vår konsert enn til London Philharmonics´ konsert i samme by, samme kveld.

Vi må være så ærlige å si at det ikke var fordi vi nødvendigvis spiller bedre enn London Philharmonic, men fordi publikum var nysgjerrige på det arktiske orkesteret og dets tilholdssted og historier. De er interesserte i vår historie, hvem vi er, hvordan vi bor, hva vi spiser, hva vi lever, hvordan vi forholder oss til naturen, nordlyset, midnattssolen og hvordan vi bygger husene våre.

I konsertlokalet hadde vi med oss direktør Jérémie McGowan i Nordnorsk Kunstmuseum, som satte opp en liten og mobil utstilling med norske og nordnorske malerier (deriblant Munch), mens fremragende kunstnere som Catrine Linder fra Henningsvær viste fram smykker inspirert av Nord-Norge.

Mange andre bidro og gjorde en fenomenal jobb for Nord-Norge og Norge, og det var dette publikum fikk i «vår» konsertsal – i tillegg til norsk og nordnorsk musikk i selve konsertsalen, spilt av NOSOs musikere.

Derfor kom så mange til oss, de valgte Arctic Philharmonic foran London Philharmonic. Nord-Norge foran London.

Slike «talerstoler» er ikke alltid lett tilgjengelige. Det vil si, du kan godt tale, men å skaffe seg tilhørere er vanskeligere.

Å bli Europeisk kulturhovedstad er en fantastisk mulighet til å få til nettopp dette. Og ringvirkningene er så uendelig mye større enn at noen kunstnere eller kulturaktører skal få vise seg fram på en internasjonal arena. Vi synes Bodø kommune har synliggjort dette på en glimrende måte gjennom sin søknad til prekvalifisering; Arcticulation.

For reiselivet vil det være en gave. I 2016 brukte kulturturister alene 13,9 milliarder kroner i Norge, noe som er på nivå med omsetningen til SAS. Vi burde snakke mer om kunsten som verdiskaper.

For bevisstheten rundt det arktiske, både blant befolkningen i Bodø, Nordland og resten av Nord-Norge, vil det ha stor effekt.

For bevisstheten om vårt samfunn og vår kulturhistorie, både den norske og samiske, vil det ha stor betydning.

Vi tror på at kunst og kultur er et perfekt utgangspunkt for å jobbe med profilering og bevissthet rundt det arktiske. Kunst og kultur har ofte et globalt språk og er noe som i tusenvis av år har samlet folk rundt leirbål og på andre arenaer. Kunsten har en avvæpnende og positiv effekt på folk og er en glimrende stemningsskaper i møter mellom mennesker.

Kulturnæringene er dessuten svært viktige som ledd i kampen mot fraflytting og lekkasje av unge arbeidstakere. Kreative hoder og kompetanse er blant de beste verktøyene for innovasjon, klyngedannelser og i neste instans befolkningsøkning. Kampen om de kreative hodene er sterk i samfunn verden over, og et løft som dette vil være et viktig bidrag.

Vi i NOSO vet av erfaring at det virker og at de positive effektene er store. Vi har mye på hjertet i denne delen av landet. Og vi har mye å vise fram. Da gjelder det å ha et publikum.

Vi ønsker derfor Bodø kommune lykke til med prekvalifiseringen og den videre veien mot målet, til Bodøs, Nordlands og Nord-Norges beste.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags